Lepidium latifolium strandkarse

Strandkarse Lepidium latifolium er en flerårig art som danner store kolonier ved vegetativ vekst. Den har effektiv frøreproduksjon, og frøene spres stort sett med havstrømmer. Arten stammer fra Sørøst-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Noen kilder angir den som hjemlig også i andre deler av Europa nord til Sør-Skandinavia. Den inntar strandenger, grisne tangvoller og stein- og grusstrender i øvre geolittoral og epilittoral sone.

Strandkarse er en av de nokså få fremmede karplantene der vi kan følge innførselen og spredningen lett. Den synes å ha hatt tre dokumenterte innførsler, i Oslo med ballast i 1862, uten noen videre spredning; i Øf Moss: Kanalen (mellom Jeløya og fastlandet) fra 1920, kanskje med kornimport eller mer trolig med ballast; og i He Stange: Stange kornsilo i 2003, uten noen videre spredning. Hele dagens utbredelse, som omfatter hele Oslofjorden og noe nedover Skagerrak-kysten til AA Risør, synes å stamme fra den vellykkete innkomsten og etableringen i strandsonen i Moss fra 1920 (eller tidligere), kanskje supplert med noe egenspredning med havstrømmer fra våre naboland. Spredningen synes bare å ha skjedd i sjøen, med strømmer. Første dokumenterte spredning er i 1946 til Te Kragerø. Viktige spredninger senere, med første dokumentasjonsdato, er til Eløya i Øf Rygge 1969, Finnøya i AA Risør 1985, innover fjorden til Sauholmen i Ak Vestby i 1987, til Ak Nesodden og Asker (innafor Drøbaksundet) i 1998, over fjorden til Bu Hurum: Tofte og Mølen i 1999 og 2001, og inn til Oslo i 2001. Arten nærmest eksploderte i utbredelse fra 1980-tallet.

Arten er innført med ballastjord og kanskje én eller få ganger som forurensning i korn (det er uvisst om den eneste eller i all fall viktigste utgangsforekomsten for spredning i Norge skyldes ballastjord eller korn. Videre spredning skjer med frø og kanskje deler av jordstengel med havstrømmer.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av moderal (til lang) median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har allerede mer enn 70 enkeltforekomster, med et stort antall reproduserende "individer" (ramets).

Arten vurderes til å ha middels store økologiske effekter. Den fortrenger de fleste andre planter i øvre geolittoral sone på grunn av at den danner store, tette bestander som skygger og trenger ut nesten alle andre karplanter. Naturtypene inneholder sjeldne og sårbare planter som påvirkes negativt når strandkarse ekspanderer.

Strandkarse vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til svært høg risiko, som en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og middels store økologiske effekter. Arten har nærmest eksplodert i strandsonene ved Oslofjorden fra 1980-tallet og er nå en trussel mot annen strandvegetasjon. Den er meget ekspansiv i øverste del av fjøresonen og blir ofte dominerende. Den etablerte seg raskt der den kan overta dominansen og endrer strukturen i tangvoller, grus- og steinstrender og strandenger. Den fortrenger de fleste andre, stedegne planter der, både vanlige og sjeldne/sårbare som disse naturtypene har et nokså stort innslag av, spesielt ved Oslofjorden og Skagerrakkysten der arten slår til. Den endrer hele strukturen i vegetasjonen fra et flerarts-system til et tilnærmet enarts-system, og der den slår til på strandeng overvokser den alt annet fordi den skaper et nytt og mer høgvokst sjikt.