Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | [31] | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Markkarse Lepidium campestre er ett- til toårig, oftest det siste. Den stammer fra Europa nord til Sør-Skandinavia og fra Vest-Asia. Arten har frøreproduksjon. Frøene spretter litt ut av fruktene, men det sprer planten bare noen cm. Videre spredning skjer trolig mest med tråkk og transportmidler. Arten er innført med ulike transporter, spesielt med ballastjord, grasfrø og korn, men importen synes å ha stoppet praktisk talt helt opp. I stedet har arten naturalisert seg meget effektivt på grunnlendt, tørr, noe baserik mark.
Markkarse synes å ha kommet inn i første halvdel av 1800-tallet, kanskje først med grasfrø til Oslo (Munkedammen 1836 og trolig flere steder). Blytt (1874) skriver: "Ved Veikanter, i Agre, paa kunstige Enge". Men enkelte av de tidligste funnene er også gjort på velkjente, tidlige ballastplasser (f.eks. på Kråkerøy, i Gressvik og i Øra i Øf Fredrikstad og ved Akershus festning i Oslo), og nedover kysten er stordelen av tidlige funn knyttet til ballastplasser. Det første funnet knyttet til møller er fra Grim i VA Kristiansand i 1881, og deretter er arten jamt registrert ved møller og på steder der mølleavfall ble brukt (hønserier). Den relative betydningen av disse ulike innførselsmåtene (ballastjord, utenlandsk grasfrø, utenlandsk korn) gjennom tid, og opphavsområdene for de ulike, bestemmer mye av det norske mønsteret for markkarse fram til og med 1970-tallet (med mange møllefunn). Samtidig etablerte arten seg noen steder og startet egenspredning, f.eks. i Øf Fredrikstad fra ballast over på jernbanen (1890 til idag), i Oslo fra ballast og grasfrø over på tørrbakker minst fra 1860-åra, Vf Re: Langøya fra ballast til tørrbakker minst fra 1888, Te Bamble: Langesund fra ballast til tørrbakker minst fra 1896, osv. Arten har fått et stabilt utbredelsesområde på Østlandet fra Oslo-området sør til søndre Østfold og søndre Telemark, kanskje til Agder, Rogaland og Hordaland, men det tok minst 130 år før denne klimatisk tilpassete norske kjerneutbredelsen krystalliserte seg ut av svermen av innførsler (helt nord til Alta i Finnmark og ofte med en overvekt på Vestlandet der arten er blitt lite stabil). Arten har nå et rimelig stort, stabilt utbredelseområde i Norge uten vesentlige endringer over tid.
Arten er innført med ballastjord, som forurensning i korn og grasfrø, og kanskje med transportmidler. Spredning skjer ved ved tråkk, ved forflytning av jordmasser og med transportmidler (bil, tog).
Invasjonspotensialet er moderat, med moderat lang median levetid, men begrenset ekspansjonshastighet. Arten er veletablert i en større del av Sørøst-Norge, med store og stabile bestander, men bare i svak økning med nokså låg ekspansjonshastighet (ca. 80-90 m/år).
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten invaderer grunnlendt kalkmark, dvs. prioriterte naturtyper, men forekommer ikke i slike mengder at den fortrenger i noen betydelig grad. Vekstraten er også såpass låg at dette trolig ikke vil hende i kommende tiår.
Markkarse vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 400 | 2 | 3 | 5 | 800 | 1200 | 2000 | |
Utbredelsesområde (km2) | 72400 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1000 | 1500 | 2500 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Markkarse synes å ha kommet inn i første halvdel av 1800-tallet, kanskje først med grasfrø til Oslo (Munkedammen 1836 og trolig flere steder). Blytt (1874) skriver: "Ved Veikanter, i Agre, paa kunstige Enge". Men enkelte av de tidligste funnene er også gjort på velkjente, tidlige ballastplasser (f.eks. på Kråkerøy, i Gressvik og i Øra i Øf Fredrikstad og ved Akershus festning i Oslo), og nedover kysten er stordelen av tidlige funn knyttet til ballastplasser. Det første funnet knyttet til møller er fra Grim i VA Kristiansand i 1881, og deretter er arten jamt registrert ved møller og på steder der mølleavfall ble brukt (hønserier). Den relative betydningen av disse ulike innførselsmåtene (ballastjord, utenlandsk grasfrø, utenlandsk korn) gjennom tid, og opphavsområdene for de ulike, bestemmer mye av det norske mønsteret for markkarse fram til og med 1970-tallet (med mange møllefunn). Samtidig etablerte arten seg noen steder og startet egenspredning, f.eks. i Øf Fredrikstad fra ballast over på jernbanen (1890 til idag), i Oslo fra ballast og grasfrø over på tørrbakker minst fra 1860-åra, Vf Re: Langøya fra ballast til tørrbakker minst fra 1888, Te Bamble: Langesund fra ballast til tørrbakker minst fra 1896, osv. Arten har fått et stabilt utbredelsesområde på Østlandet fra Oslo-området sør til søndre Østfold og søndre Telemark, kanskje til Agder, Rogaland og Hordaland, men det tok minst 130 år før denne klimatisk tilpassete norske kjerneutbredelsen krystalliserte seg ut av svermen av innførsler (helt nord til Alta i Finnmark og ofte med en overvekt på Vestlandet der arten er blitt lite stabil). Arten har nå et rimelig stort, stabilt utbredelseområde i Norge uten vesentlige endringer over tid.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1821 | 1840 | Oslo: Munkedammen 1836 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1841 | 1860 | Oslo 1841 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1861 | 1880 |
24
( 24 * 1) |
Øs,OsA,He,Va | ||||
1881 | 1900 |
92
( 92 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Nt | ||||
1901 | 1920 |
84
( 84 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Ho,No,Fi | ||||
1921 | 1940 |
72
( 72 * 1) |
OsA,Ve,Va,Ro,Ho,Nt,Tr | ||||
1941 | 1960 |
80
( 80 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ho,St,No | ||||
1961 | 1980 |
116
( 116 * 1) |
OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho | ||||
1981 | 2000 |
124
( 124 * 1) |
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St | ||||
2001 | 2016 |
164
( 164 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro | ||||
1836 | 2016 |
544
( 544 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,Nt,No,Tr,Fi |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1836 | Oslo: Munkedammen [nær Lassons gate i Vika] |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | nå | 0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T29 | Grus- og steindominert strand og strandlinje |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
av trevirke | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | Innført med importert tømmer i Bu Hurum |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
med mennesker og deres bagasje | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lepidium campestre, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1391