Lamium maculatum flekktvetann

Flekktvetann Lamium maculatum er en langlevd flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Den formerer seg både med frø og med utløpere og kan danne store kloner. Den synes imidlertid å ha problemer med annet enn klonal spredning i Norge. Alle forekomster synes å ha utgangspunkt i utkast fra hager eller forflytning av jordmasser, men de kan bli ganske store. Arten etablerer seg ofte i skogkanter og inn i skog, oftest noe næringsrik og ofte mørk.

Arten har hatt sporadisk opptreden i Oslo i 1892 (Tøyen) og 1937 (Alnabru), men med stabile skogforekomster fra 1949 (Grefsen) og 1952 (Voksenlia). Senere er arten blitt gradvis mer hyppig med første stabile forekomst utafor Oslo i Te Porsgrunn: Gravastranda fra 1980. De siste 30 år er den dukket opp i de fleste kystfylker nord til Sogn og Fjordane, med enkeltforekomster lengre nord i NT Namsos: Aglen (2003) og Tr Tromsø: Kobbøyrveien (2015). Arten er i økende bruk som hagestaude og dermed også i økning som forvillet, men pr. idag har vi neppe mer enn kanskje noen hundretalls genetiske individer, hver som én klon, i norsk natur.

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager ved utvoksning, ved dumping av hageavfall og ved forflytning av jordmasser, kanskje også med frø.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat lang median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten har nokså få kjente forekomster (ca 20, men trolig høgt mørketall), men langlevde bestander.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, foreløpig. Arten danner tette kloner og kan fortrenge andre planter i feltsjiktet, men er for sjelden til at den har noen effekt ennå.

Flekktvetann vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten har stabil og noe økende forekomst i Norge (i hvert fall ved vegetativ formering, mer usikkert med frøreproduksjon). Den ekspanderer imidlertid lite og utgjør neppe noen trussel i de kommende tiår.