Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Kalmia angustifolia roselyng

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Roselyng Kalmia angustifolia er en liten busk vidt utbredt i tempererte og boreale deler av østlige Nord-Amerika. Den har noe klonal vekst ved jordstengler/rotskudd og formerer seg dessuten med frø. Frøformering er påvist i norsk natur. Den er en myrplante og knyttet til næringsfattig myr.

Arten ble satt ut på Åsmåsan i Ak Ås som ledd i klimaforsøk av Eilif Dahl, Per Salvesen med fl. Spredning ble først notert i 1999 (på herbarieetikett) og arten er nå trolig etablert på denne myra, så lenge myra eksisterer. Siste opplysning i 2005 er at den har en klon på 8 kv.m. og tre småkloner i nærheten, dvs. med reproduksjon ved frø. Arten ville ha et enormt potensiale i norske myrer hvis den ble dyrket i nærheten av slike, men den dyrkes praktisk talt aldri i hager. Åsmåsan er ei bevart myr i et hav av utgrøftet kulturlandskap, med flere kilometer eller mil til nærmeste andre egnete myr. Arten har ingen realistisk sjanse til å kunne spre seg vekk fra Åsmåsan.

Arten er innført og utsatt i norsk natur. Den har litt lokal økning ved klonal vekst og svært lokal spredning med frø.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid og ingen ekspansjon. Arten har én forekomst og ikke noen vesentlig spredning fra denne på ca. 20 år.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Roselyng vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten har én tilnærmet stabil forekomst i Norge (både frøreproduksjon og klonal vekst), er godt tilpasset norsk klima og natur, men har liten eller ingen sjanse til videre spredning.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Én forekomst med noen få (under 10) små kloner.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen økning i forekomstareal siden først oppdaget (1999).
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 1 2 3 4 8 12
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten er utsatt på Åsmåsan i Ak Ås, med litt, svært lokal spredning. Den har potensial i nesten hele Norge, men innføres aldri eller nesten aldri. Den har derfor ikke noe potensial for økning i hverken utbredelsesområde eller forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 8 12

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble satt ut på Åsmåsan i Ak Ås som ledd i klimaforsøk av Eilif Dahl, Per Salvesen med fl. Spredning ble først notert i 1999 (på herbarieetikett) og arten er nå trolig etablert på denne myra, så lenge myra eksisterer. Siste opplysning i 2005 er at den har en klon på 8 kv.m. og tre småkloner i nærheten, dvs. med reproduksjon ved frø. Arten ville ha et enormt potensiale i norske myrer hvis den ble dyrket i nærheten av slike, men den dyrkes praktisk talt aldri i hager. Åsmåsan er ei bevart myr i et hav av utgrøftet kulturlandskap, med flere kilometer eller mil til nærmeste andre egnete myr. Arten har ingen realistisk sjanse til å kunne spre seg vekk fra Åsmåsan.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1981 2000 Ak Ås: Åsmåsan fra 1999 4
( 4   *  1) 		OsA
2001 2016 Ak Åsmåsan 4
( 4   *  1) 		OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige Nord-Amerika fra nordgrensa for boreal sone sør til sørgrensa for nemoral sone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført og utsatt i naturen, uvisst hvorfra (men kan være fra naturlig utbredelsesområde i Nord-Amerika).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1999

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1999 Ak Ås: Åsmåsan

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
V3 Nedbørsmyr
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til forskning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Utsatt én gang i Åsmåsan i Ak Ås (UMBs område) som ledd i et forskningsprosjekt
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Kalmia angustifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 4. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1346