Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Juncus ensifolius sverdsiv

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sverdsiv Juncus ensifolius er en flerårig urt med frøreproduksjon og sterk klonal vekst. Arten er vidt utbredt i vestlige Nord-Amerika, fra grensa mot Arktis i Alaska sør til Mexico. Den etablerer seg på fuktige steder, spesielt i veigrøfter.

Sverdsiv er relativt nylig kommet inn i landet. Den er foreløpig funnet i Vf Larvik: i området Agnes og Lillevik i 2001, 2002, 2006 og 2014, Te Skien: Århus i 2009 og NT Grong: nord for Heia 2004. Den kan være en del oversett.

Sverdsiv er trolig kommet med amerikansk grasfrø i forbindelse med nye veianlegg. Arten har vært etablert en tid i Sverige, men det er tvilsomt at den har nådd Norge derfra. Innførsel direkte fra Nord-Amerika er mer sannsynlig etter som arten er vanlig der i både nemorale og boreale strøk. De klimatiske forholdene i dens naturlige utbredelsesområde tilsvarer Norge, så det er rimelig å anta at arten produserer frø i Norge. I Larvik ble det dessuten funnet mange skudd i 2002, noe som antyder frøproduksjon på stedet.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, i en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Sverdsiv har potensial for å etablere seg minst nord til Troms. Videre innførsler og spredning kan derfor forventes.

Arten etablerer seg foreløpig bare på våte veikanter og i veigrøfter og har ingen kjent negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Sverdsiv vurderes til låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mindre enn 250 reproduserende individer i fire forekomster, men en langlevd art og i ekspansjon. Estimert forekomstareal på 80 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, og vi angir usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1,8
Beskriv underliggende antakelser og data
Det er funnet 3 nye forekomster i løpet av 13 år, og med et mørketall på 2 blir det et forekomstareal på 24 km2. Dette gir enn økning på 1,8 km2 per år.
Ekspansjonshastighet i m/år
57.07

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 16 2 5 8 32 80 128
Utbredelsesområde (km2) 10600
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har potensial for å etablere seg i hele landet nord til Troms. Det er imidlertid vanskelig å forutsi noe om hastighet og i hvilke fylker den vil etablere de neste 50 år. Tre forekomster på 13 år antyder en rimelig låg ekspansjonshastighet. Samtidig har dette vært en raskt ekspanderende art i Sverige og Finland, i Sverige nord til nordre del av Bottenvika. Vi vet ikke hvor ofte arten innføres med grasfrø, og hyppigheten av dette er avgjørende for ekspansjonshastigheten. Vi anslår (nokså radikalt) en firedobling av forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 128 320 512

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sverdsiv er relativt nylig kommet inn i landet. Den er foreløpig funnet i Vf Larvik: i området Agnes og Lillevik i 2001, 2002, 2006 og 2014, Te Skien: Århus i 2009 og NT Grong: nord for Heia 2004. Den kan være en del oversett.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
2001 2016 Vf Larvik fra 2001; Te Skien fra 2009; NT Grong fra 2004 16
( 16   *  1) 		Ve,Te,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika fra Alaska sør til Mexico.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Ukjent -
  • Europa
  • Asia
Introdusert i nemorale og boreale soner i Europa, Øst-Asia og New Zealand.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet fra Nord-Amerika (naturlig utbredelsesområde) med grasfrø.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2001

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2001 Vf Larvik: Agnes, "grøft, veikant"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Kommet med grasfrø.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Juncus ensifolius, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1341