Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Iris sibirica sibiriris

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4B,1

Med usikkerhet: PH (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4B , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Sibiriris Iris sibirica er en langlevd urt fra Øst-Europa og Vest-Asia. Den har klonal vekst og også frøreproduksjon, men vi vet ikke sikkert om den reproduserer med frø i Norge. Den danner store, tette bestander med 1-1,5 m høge skudd, ofte delt på flere delbestander, noe som tyder på frøformering. Den naturaliseres særlig i flommark, både åpen og med tredekke, dessuten i våte naturtyper i kulturlandskapet, særlig i grøfter, men også på veikanter. De fleste forekomstene synes å skyldes dumping av hageavfall og videre klonal vekst.
Artsgruppen rundt sibiriris har inntil nylig ikke vært studert i norsk materiale. Torstein Tyler reviderte for noen år siden materialet for Flora Nordica og fant flere arter, men hovedtyngden lå fortsatt på Iris sibirica. Han påviste arten i materiale fra 11 fylker nord til og med Nord-Trøndelag, dvs. hele utbredelsesområdet. Vi regner derfor med at vurderingen av omfang (invasjonspotensial) og risiko er holdbar, sjøl om enkelte observasjoner og herbariebelegg kan høre til andre arter i gruppen.

Sibiriris er innført som hagestaude. Den er en hardfør plante som reproduserer og danner bestander, i hvert fall ved kloning, i Norge. Den har lenge vært populær i hager, men begynte først på slutten av 1980-tallet å dukke opp ofte i norsk natur. Første sikre etablering er fra Berlevatnet i Ho Bergen i 1986, ikke akkurat det mest forventete stedet for en kontinental, russisk-sibirsk plante. Arten er i dag kjent inn til Mjøsområdet på Østlandet og ellers i låglandet nord til NT Levanger og Steinkjer. Det potensielle utbredelsesområdet er dermed omtrent fylt, men med svært stort rom for fortetning i forekomstareal.

Arten er innført som hageplante og spredt hovedsakelig ved hageutkast, muligens også enkelte ganger ved frø.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet ned til moderat, som en kombinasjon av moderat lang median levetid og høg (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Arten har et nokså stort antall etablerte forekomster. Det hele skyldes imidlertid hovedsakelig dumping av hageavfall, ikke egenspredning, og fører bare til svært lokale forekomster, ofte bare noen få m2.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten, foreløpig. Arten har så små bestander at den knapt fortrenger noe som helst.

Konklusjon

Sibiriris vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til låg risiko, og utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Arten er i rask økning, men forventes ikke å utgjøre noen merkbar trussel i norsk natur de nærmeste tiårene.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 60 kjente forekomster og svært stort antall fertile skudd (ramets). I rask økning. Ut fra estimert forekomstareal (1088 km2) blir arten VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
557
Nedre kvartil
476
Øvre kvartil
676

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone, men kan dyrkes også i mellomboreal.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 272 2 4 6 544 1088 1632
Utbredelsesområde (km2) 187000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten synes å ha potensielt utbredelsesområde i låglandet i hele Sør- og Midt-Norge. Den har hatt en sterk økning i funn de siste 20-30 årene, og vi forventer en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1000 2000 3200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Sibiriris er innført som hagestaude. Den er en hardfør plante som reproduserer og danner bestander, i hvert fall ved kloning, i Norge. Den har lenge vært populær i hager, men begynte først på slutten av 1980-tallet å dukke opp ofte i norsk natur. Første sikre etablering er fra Berlevatnet i Ho Bergen i 1986, ikke akkurat det mest forventete stedet for en kontinental, russisk-sibirsk plante. Arten er i dag kjent inn til Mjøsområdet på Østlandet og ellers i låglandet nord til NT Levanger og Steinkjer. Det potensielle utbredelsesområdet er dermed omtrent fylt, men med svært stort rom for fortetning i forekomstareal.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Ak Ås: Svanedammen 1895 4
( 4   *  1)
Bekreftet som denne arten av T. Tyler. OsA
1941 1960 Ho Bergen 1959; ST Skaun 1950 8
( 8   *  1)
Begge bekreftet som denne arten av T. Tyler. Ho,St
1981 2000 64
( 64   *  1)
Øs,OsA,He,Te,Va,Ro,Ho,St,Nt
2001 2016 208
( 208   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,Nt
1895 2016 296
( 296   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Øst-Europa og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1895

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1895 Ak Ås: "Aas landbrugskoge, ved Svanedammen" 1986 Ho Bergen: Berlevatnet

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
V2-C-2 sterkt intermediære litt kalkrike myr- og sumpskog-marker
0.0-1.9
0.0
V8-C-1 kalkfattig og intermediær strand- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V10-C-1 intermediær våteng
0.0-1.9
0.0
V13 Ny våtmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Dumping av hageavfall

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Iris sibirica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1337