Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Iberis amara prydsløyfe

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Prydsløyfe Iberis amara er en ettårig art fra Vest- og Sør-Europa og Nordvest-Afrika. Den reproduserer og spres med frø, men ikke effektivt i Norge foreløpig. Den er bare funnet på skrotemark (inkl. veikanter) og i tilknytning til hager og dumpeplasser for hageavfall.

Prydsløyfe kom først inn som ballastplante (Oslo 1891), som tilfeldig innført med ulike transporter på industritomter (Ho Odda 1913), som ettårig sommerblomst i hager (kanskje alt fra 1892), og som forurensning med grasfrø. Arten produserer modne og spiredyktige frø i Norge, men synes aldri å ha etablert noen langvarig bestand. Den er kanskje noe for varmekrevende, men med litt temperaturøkning eller økt sesonglengde kan en terskelverdi overstiges og arten kan bli effektivt reproduserende i norsk natur. Det er spredte funn til Tr Tromsø, men den er bare funnet med noen hyppighet i kystfylkene til Hordaland.

I nyere tid er arten bare blitt innført som hageplante og som frøforurensning, og spredt ut fra hager med frø og i hageutkast.

Invasjonspotensialet er begrenset, med kort median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Prydsløyfe vurderes til låg økologisk risiko. Arten har neppe helt stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), men kan ha hatt kortvarige forekomster basert på reproduksjon i enkelte år. Den kan være på steget til å få mer regelmessig reproduksjon.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Fire forekomster og et meget lågt individtall gir lågeste skår.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1,5
Beskriv underliggende antakelser og data
Tre nye forekomster de siste 16 år gir: 3 x 4 x 2mt = 24 km2 / 16 år = 1,5 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
75.67

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Arten er på grensa til å reprodusere i norsk natur, og med pågående og forventet klimaendring antar vi at dette vil skje innen kort tid. Uten denne forventningen, ville ikke arten blitt vurdert.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset (som reproduserende art) til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 16 1 2 3 16 32 48
Utbredelsesområde (km2) 103000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har maksimum 3-4 kjente, semi-stabile forekomster i Norge i dag (forekomster registrert i perioden 2001-2016), men den frør seg godt og frøene spirer. Vi forventer at den kan få noen få stabile/semi-stabile forekomster de kommende 50 år, kanskje helst i kystfylkene til Hordaland.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16 32 48

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Prydsløyfe kom først inn som ballastplante (Oslo 1891), som tilfeldig innført med ulike transporter på industritomter (Ho Odda 1913), som ettårig sommerblomst i hager (kanskje alt fra 1892), og som forurensning med grasfrø. Arten produserer modne og spiredyktige frø i Norge, men synes aldri å ha etablert noen langvarig bestand. Den er kanskje noe for varmekrevende, men med litt temperaturøkning eller økt sesonglengde kan en terskelverdi overstiges og arten kan bli effektivt reproduserende i norsk natur. Det er spredte funn til Tr Tromsø, men den er bare funnet med noen hyppighet i kystfylkene til Hordaland.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 Oslo (ballast) 1891; VA Kristiansand 1892 8
( 8   *  1) 		OsA,Va
1901 1920 Ho Odda 1913; SF Sogndal 1916 8
( 8   *  1) 		Ho,Sf
1921 1940 28
( 28   *  1) 		Øs,OsA,Va,Ro,Ho
1941 1960 40
( 40   *  1) 		He,Op,Bu,Aa,Va,Ro,Ho
1961 1980 32
( 32   *  1) 		Øs,Te,Aa,Va,Ro,No
1981 2000 8
( 8   *  1) 		Va,Ro
2001 2016 16
( 16   *  1) 		Bu,Ve,Aa,Tr
1891 2016 34
( 34   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Vest- og Sør-Europa, Nord-Afrika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn tidlig med ballastjord (trolig fra naturlig utbredelsesområde), senere som ettårig hageplante og spredt ut med frø (uvisst hvorfra).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1891

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1891 Oslo: "Ballastbryggen i Grønlien"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent forurensning Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Forurensning med innført malm.
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forurensning i såfrø/grasfrø.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Iberis amara, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 12. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1317