Hylotelephium telephium hagesmørbukk

Hagesmørbukk Hylotelephium telephium er en sukkulent, flerårig urt. Arten har frøreproduksjon og muligens også reproduksjon med blad og skuddbiter som løsner og rotslår. Arten er vidt utbredt i Mellom- og Øst-Europa og Nord- og Sentral-Asia, men mangler som hjemlig i Nordvest-Europa der den erstattes av smørbukk H. maximum. Den vokser på (og etablerer seg på) bergflater og i bergsprekker, nokså uavhengig av baseinnhold i berget. Noen funn er også gjort på skrotemark og på dumpeplasser for hageavfall.

Hagesmørbukk kom inn som hagestaude og etablerte seg først på Nordvestlandet, med de første funnene i MR Sunndal før 1914 og Kristiansund ca. 1920. Mer enn 30 % av kjente forekomster er fortsatt i Møre og Romsdal, et fylke som er relativt lite utforsket botanisk. Her er også de største og mest stabile forekomstene, men arten har også stabil forekomst og trolig en viss ekspansjon i Sogn og Fjordane, Trøndelagsfylkene, og av en eller annen grunn i søndre Hedmark. Den er i dag kjent nord til Tr Tromsø. Arten er i tydelig økning og kan være ganske ekspansiv når den finner en egnet bergflate eller grunnlendt bakke.

Arten er innført som hageplante og spredt ut i naturen, både gjennom hageutkast og også ved frøspredning for tidlig innførte planter. Det er angitt at dagens hagemateriale for en stor del tilhører kultivaren 'Herbstfreude' som blomstrer og setter frø for sent til effektiv frøreproduksjon i Norge (P.A. Pedersen, pers. komm.).

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og begrenset (til moderat) ekspansjonshastighet. Arten har stor, etablert bestand (kanskje i 300 km2 forekomstareal), med titusener av individer (ramets).

Arten vurderes til en liten økologisk risiko. Den kan danne tette kloner på bergflater, i en utstrekning som kan fortrenge stedegne arter i merkbar grad, blant disse truete og sårbare arter på noe baserike berg, men bare i lokal skala. Den er nært beslektet med den stedegne arten smørbukk Hylotelephium maximum, men vi kjenner ikke til noen hybridisering og introgresjon, i hvert fall ikke i Norge.

Hagesmørbukk vurderes til låg økologisk risiko, en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.

Kultivaren 'Herbstfreude', som neppe har effektiv frøsetting i Norge, ville trolig ha skåret lavere på invasjonspotensial enn arten slik den er vurdert.