Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 2DF
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Høstbergknapp Hylotelephium ewersii er en langlevd flerårig, sukkulent urt. Den formerer seg med frø og med skuddbiter som rotslår. Den er en middels populær hageplante i dag, kanskje mer populær tidligere, og spres nokså lett ut på bergkoller og grunnlende. Den er meget ekspansiv der den etablerer seg, reproduserer utmerket, og danner stabile, langlevde bestander.
Høstbergknapp ble først funnet i norsk natur i Bu Drammen: "Hedensrudtangen og et andet sted noget høiere oppe", trolig i 1887 (herbariebelegget er udatert, men samleren samlet andre planter i Drammen dette året). Arten hadde en jamn ekspansjon fram til 1930-tallet med spredte funn i Øf Eidsberg og Rygge, Oslo, Ak Asker, Bu Drammen, Lier, Kongsberg og Hurum, mange steder i Vestfold, Te Porsgrunn og Kragerø, AA Risør og Ho Kvam. Fra ca. 1932 har funnfrekvensen avtatt noe, men med spredte funn i flere fylker, på Østlandet inn til Op Sør-Fron, langs kysten til ST Trondheim og Skaun, og med ett enkelt funn i Tr Harstad i 1941. Flere av funnene er gjort på kirkegårdsmurer hvor arten opprinnelig er plantet, men har spredt seg.
Arten er innført som hageplante og spredt ut i naturen med frø, skuddbiter og med dumping av hageavfall.
Invasjonspotensialet er moderat, i en kombinasjon av moderat (med usikkerhet til lang) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten har trolig mange forekomster, men sprer seg lite eller ikke over større avstander, sjøl om den kan danne store bestander der den er etablert. Den er i langsom ekspansjon og har ennå ikke på langt nær nådd sitt potensielle utbredelsesområde eller forekomstareal.
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt ved fortrengning av andre planter. Den er meget ekspansiv der den etablerer seg, reproduserer utmerket, og danner stabile, langlevde populasjoner. Den kan fortrenge stedegne arter og finnes også i naturtyper på intermediære og kalkrike berg der den (i begrenset omfang) kan fortrenge sjeldne og sårbare planter.
Høstbergknapp vurderes til låg økologisk risiko, med en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten fortrenger opplagt andre, hjemlige arter, men bare i begrenset grad foreløpig fordi den er relativt sjelden.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 2 Liten effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T1-C-4 | Nei | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T1-C-6 | Ja | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T1-C-8 | Ja | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 224 | 3 | 5 | 8 | 672 | 1120 | 1792 | |
Utbredelsesområde (km2) | 190000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1600 | 2500 | 4000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ||
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Høstbergknapp ble først funnet i norsk natur i Bu Drammen: "Hedensrudtangen og et andet sted noget høiere oppe", trolig i 1887 (herbariebelegget er udatert, men samleren samlet andre planter i Drammen dette året). Arten hadde en jamn ekspansjon fram til 1930-tallet med spredte funn i Øf Eidsberg og Rygge, Oslo, Ak Asker, Bu Drammen, Lier, Kongsberg og Hurum, mange steder i Vestfold, Te Porsgrunn og Kragerø, AA Risør og Ho Kvam. Fra ca. 1932 har funnfrekvensen avtatt noe, men med spredte funn i flere fylker, på Østlandet inn til Op Sør-Fron, langs kysten til ST Trondheim og Skaun, og med ett enkelt funn i Tr Harstad i 1941. Flere av funnene er gjort på kirkegårdsmurer hvor arten opprinnelig er plantet, men har spredt seg.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Oslo 1896; Bu Drammen ca 1887, Hurum 1897 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Bu | |||
1901 | 1920 |
48
( 48 * 1) |
OsA,Bu,Ve,Te,Aa | ||||
1921 | 1940 |
28
( 28 * 1) |
Sikkert også i Telemark og Aust-Agder | Øs,OsA,Bu,Ve | |||
1941 | 1960 |
40
( 40 * 1) |
Sikkert også i Østfold, Vestfold og Aust-Agder | OsA,Bu,Te,Ho,Sf,St,Tr | |||
1961 | 1980 |
12
( 12 * 1) |
Sikkert også i Akershus, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane | Øs,Te,St | |||
1981 | 2000 |
44
( 44 * 1) |
Sikkert også i Østfold, Vestfold, telemark, Hordaland og Sogn og Fjordane | OsA,Op,Bu,Aa | |||
2001 | 2016 |
56
( 56 * 1) |
Sikkert også i Oppland, Vestfold, Hordaland og Sogn og Fjordane | Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va | |||
1887 | 2016 |
224
( 224 * 1) |
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ho,Sf,St,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1887 | Bu Drammen: "Hedensrudtangen og et andet sted noget høiere oppe" |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | nå | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T1-C-4 | uttørkingseksponerte litt kalkfattige og svakt intermediære berg, bergvegger og knauser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1-C-6 | uttørkingseksponerte sterkt intermediære og litt kalkrike berg, bergvegger og knauser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1-C-8 | uttørkingseksponerte temmelig til ekstremt kalkrike berg, bergvegger og knauser |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T2 | Åpen grunnlendt mark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T39-C-4 | sterkt modifiserte eller syntetiske, overveiende uorganisk faste substrater |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Dumping av hageavfall |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Egenspredning med frø og skuddbiter |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jord/steinmasser. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Hylotelephium ewersii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1308