Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Hylotelephium ewersii høstbergknapp

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,2DF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 2DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Høstbergknapp Hylotelephium ewersii er en langlevd flerårig, sukkulent urt. Den formerer seg med frø og med skuddbiter som rotslår. Den er en middels populær hageplante i dag, kanskje mer populær tidligere, og spres nokså lett ut på bergkoller og grunnlende. Den er meget ekspansiv der den etablerer seg, reproduserer utmerket, og danner stabile, langlevde bestander.

Høstbergknapp ble først funnet i norsk natur i Bu Drammen: "Hedensrudtangen og et andet sted noget høiere oppe", trolig i 1887 (herbariebelegget er udatert, men samleren samlet andre planter i Drammen dette året). Arten hadde en jamn ekspansjon fram til 1930-tallet med spredte funn i Øf Eidsberg og Rygge, Oslo, Ak Asker, Bu Drammen, Lier, Kongsberg og Hurum, mange steder i Vestfold, Te Porsgrunn og Kragerø, AA Risør og Ho Kvam. Fra ca. 1932 har funnfrekvensen avtatt noe, men med spredte funn i flere fylker, på Østlandet inn til Op Sør-Fron, langs kysten til ST Trondheim og Skaun, og med ett enkelt funn i Tr Harstad i 1941. Flere av funnene er gjort på kirkegårdsmurer hvor arten opprinnelig er plantet, men har spredt seg.

Arten er innført som hageplante og spredt ut i naturen med frø, skuddbiter og med dumping av hageavfall.

Invasjonspotensialet er moderat, i en kombinasjon av moderat (med usikkerhet til lang) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten har trolig mange forekomster, men sprer seg lite eller ikke over større avstander, sjøl om den kan danne store bestander der den er etablert. Den er i langsom ekspansjon og har ennå ikke på langt nær nådd sitt potensielle utbredelsesområde eller forekomstareal.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt ved fortrengning av andre planter. Den er meget ekspansiv der den etablerer seg, reproduserer utmerket, og danner stabile, langlevde populasjoner. Den kan fortrenge stedegne arter og finnes også i naturtyper på intermediære og kalkrike berg der den (i begrenset omfang) kan fortrenge sjeldne og sårbare planter.

Konklusjon

Høstbergknapp vurderes til låg økologisk risiko, med en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Arten fortrenger opplagt andre, hjemlige arter, men bare i begrenset grad foreløpig fordi den er relativt sjelden.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig ca 250 forekomster med titusener av individer. Estimert forekomstareal (1120 km2) tilsier VU etter B2-kriteriet, men arten er meget trygg og vi setter usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
85
Nedre kvartil
70
Øvre kvartil
102

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T1-C-4 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-6 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T1-C-8 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 224 3 5 8 672 1120 1792
Utbredelsesområde (km2) 190000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten har trolig potensielt utbredelsesområde i alle fylker nord til og med Trøndelag. Ut fra ekspansjonshastigheten anslår vi noe mer enn en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1600 2500 4000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Høstbergknapp ble først funnet i norsk natur i Bu Drammen: "Hedensrudtangen og et andet sted noget høiere oppe", trolig i 1887 (herbariebelegget er udatert, men samleren samlet andre planter i Drammen dette året). Arten hadde en jamn ekspansjon fram til 1930-tallet med spredte funn i Øf Eidsberg og Rygge, Oslo, Ak Asker, Bu Drammen, Lier, Kongsberg og Hurum, mange steder i Vestfold, Te Porsgrunn og Kragerø, AA Risør og Ho Kvam. Fra ca. 1932 har funnfrekvensen avtatt noe, men med spredte funn i flere fylker, på Østlandet inn til Op Sør-Fron, langs kysten til ST Trondheim og Skaun, og med ett enkelt funn i Tr Harstad i 1941. Flere av funnene er gjort på kirkegårdsmurer hvor arten opprinnelig er plantet, men har spredt seg.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Oslo 1896; Bu Drammen ca 1887, Hurum 1897 12
( 12   *  1)
OsA,Bu
1901 1920 48
( 48   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te,Aa
1921 1940 28
( 28   *  1)
Sikkert også i Telemark og Aust-Agder Øs,OsA,Bu,Ve
1941 1960 40
( 40   *  1)
Sikkert også i Østfold, Vestfold og Aust-Agder OsA,Bu,Te,Ho,Sf,St,Tr
1961 1980 12
( 12   *  1)
Sikkert også i Akershus, Buskerud, Vestfold, Aust-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane Øs,Te,St
1981 2000 44
( 44   *  1)
Sikkert også i Østfold, Vestfold, telemark, Hordaland og Sogn og Fjordane OsA,Op,Bu,Aa
2001 2016 56
( 56   *  1)
Sikkert også i Oppland, Vestfold, Hordaland og Sogn og Fjordane Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va
1887 2016 224
( 224   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ho,Sf,St,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1887

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1887 Bu Drammen: "Hedensrudtangen og et andet sted noget høiere oppe"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Dumping av hageavfall
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Egenspredning med frø og skuddbiter
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jord/steinmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Hylotelephium ewersii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1308