Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Heracleum persicum tromsøpalme

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3DFH

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3DFH

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tromsøpalme Heracleum persicum er en ca. 2-3 (-5) m høy, kraftig, flerårig urt (staude). Den stammer trolig fra Kaukasus og Iran. Den har frøformering, og delfruktene er tynne, med vinge, og kan spres over korte distanser med vind. Arten har også noe klonal vekst med rotskudd. Norsk forekomst av tromsøpalme (og kjempebjørnekjeks) kartlegges og diskuteres hos Fremstad & Elven (2006). Planten er helseskadelig.

Tromsøpalme ble først introdusert som prydplante til Nord-Norge, til Fi Alta (trolig rundt 1830) og til Tr Tromsø noe senere på 1800-tallet. Arten ble først dokumentert med herbariebelegg fra ST Trondheim i 1897 og fra Tr Tromsø i 1899. Nå er arten regionalt vanlig i deler av Nord-Norge (flekkvis en dominerende karplante som i Tromsø by) og Trøndelag. Tromsøpalme har nå også en del forekomster i Akershus, Hedmark og Oppland. Arten er imidlertid sjelden i Buskerud, Vestfold, på Sørlandet og Vestlandet, og den er aldri notert fra Telemark.

Arten er blitt spredt bevisst gjennom utbredt planting i hager og rundt småbruk og annen bebyggelse. Arten spres ut av hager og bebyggelse med frø og ved hageutkast. Tromsøpalme spres også ved flytting av jordmasser som kan inneholde frø (arten har frøbank) og deler av røtter og jordstengler.

Artens mediane levetid i landet er lang, og ekspansjonshastigheten er høg. Dette gir et stort invasjonspotensial.

Arten vurderes å ha middels økologiske effekter. Tromsøpalme vokser mest i åpent terreng, men kan gå inn i skogkanter og i sluttet skog for eksempel bjørkeskog. Den opptrer på mange typer mark: skrotemark som veikanter og lignende, i gamle enger og beitemark, i grasmark i strandkanter, på tangvoller og indre deler av strandenger, i skogkanter, og mest på relativt dyp og noe næringsrik mark. Den er særlig hyppig på forlatt kulturmark og i strandkanter der den kan danne kilometerlange border i flerårs-tangvollene. Tromsøpalme kan danne store bestander, den endrer voksestedenes struktur, fortrenger hjemlige arter og er til hinder for ulike typer arealbruk. Arten har også allelopatisk effekt. I tillegg hybridiserer den introgressivt med sibirbjørnekjeks H. sphondylium subsp. sibiricum, som nok er fremmed, men som kom til landet (lenge) før 1800.

Konklusjon

Tromsøpalme vurderes til svært høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter. Mens bekjempelse av slektningen kjempebjørnekjeks kan ha noe hensikt i Sør-Norge, finnes det ingen muligheter i inneværende mellomistid til å bli kvitt tromsøpalme i Nord-Norge.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med over 1500 forekomster og et estimert forekomstareal på over 16.000 km2, er arten trygg i landet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
681
Nedre kvartil
572
Øvre kvartil
811

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Ja Moderat Ja Allelopati Nei Nei
T33-C-2 Ja Moderat Ja Allelopati Nei Nei
T33-C-2 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Allelopati Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Heracleum sphondylium sibiricum Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 3212 3 5 8 9636 16060 25696
Utbredelsesområde (km2) 300000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde over hele landet. Det kan nok forventes ytterligere fortetning i flere landsdeler, trass i at den flere steder blir bekjempet. Den kraftige økningen de siste 20 årene i forekomstareal er i hovedsak på grunn av økt oppmerksomhet om arten og Artsobservasjoner. Vi estimerer ca. 50 % økning i forekomstarealet de kommende 50 år. Arten bekjempes, og det må da hjelpe litt.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 14000 24000 38000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tromsøpalme ble først introdusert som prydplante til Nord-Norge, til Fi Alta (trolig rundt 1830) og til Tr Tromsø noe senere på 1800-tallet. Arten ble først dokumentert med herbariebelegg fra ST Trondheim i 1897 og fra Tr Tromsø i 1899. Nå er arten regionalt vanlig i deler av Nord-Norge (flekkvis en dominerende karplante som i Tromsø by) og Trøndelag. Tromsøpalme har nå også en del forekomster i Akershus, Hedmark og Oppland. Arten er imidlertid sjelden i Buskerud, Vestfold, på Sørlandet og Vestlandet, og den er aldri notert fra Telemark.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1881 1900 ST Trondheim 1897; Tr Tromsø 1899 8
( 8   *  1) 		St,Tr
1901 1920 VA Kristiansand 1912; Ho Voss 1903; NT Stjørdal 1913 12
( 12   *  1) 		Va,Ho,Nt
1921 1940 28
( 28   *  1) 		Sf,St,Tr
1941 1960 60
( 60   *  1) 		OsA,Op,Bu,St,No,Tr,Fi
1961 1980 104
( 104   *  1) 		Øs,OsA,Aa,Va,St,Nt,No,Tr
1981 2000 140
( 140   *  1) 		OsA,He,Op,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi
2001 2016 3016
( 3016   *  1) 		OsA,He,Op,Ve,Aa,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr,Fi
1897 2016 3212
( 3212   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Sørlige deler av Kaukasus og Iran.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten ble først innført fra Iran til England som hageplante og ble dyrket i Kew fra 1819. Genetiske resultater tyder på at arten har kommer fra England via Finland til Norge (D.P. Rijal, se referanser).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - ca 1830

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) ca 1830 Fi Alta
Norsk natur 1897 ST Trondheim

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kulturmarkseng VU nå 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T24-C-1 beskyttede og moderat eksponerte driftvoller
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T33-C-2 øvre semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Planten er skadelig fordi berøring (hårene) gjør huden overømfintlig for lys og gir sår som gror dårlig.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fremstad, E. 2006. Tromsøpalme Heracleum persicum Artsdatabankens faktaark 34: 1-3
  • Fremstad, E. & Elven, R. 2006. De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2006-2: 1-35
  • Alm, T. & Jensen, C. 1993. Tromsøpalmen (Heracleum laciniatum) - noen kommentarer til artens innkomst og ekspansjon i Nord-Norge Blyttia 51: 61-69
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Rijal, DP. Draft datasheet under review. Heracleum persicum (Persian hogweed) Invasive spesies compendium

URI

  • http://www.cabi.org/isc/datasheet/120209

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Heracleum persicum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 17. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1278