Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3A
Økologisk effekt: 2DE
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Møllesøtgras Glyceria grandis er et langlevd flerårig gras, storvokst (opp til 1,5 m), med klondannelse ved jordstengler. Den frøreproduserer, og fruktene spres med vatn, trolig også med vadefugler. Arten stammer fra Nord-Amerika og er meget hardfør.
Møllesøtgras kom - som det norske navnet antyder - først inn som forurensning med korn ved møller. Det første funnstedet var ved Pienes mølle i ST Skaun i 1918, og her sto arten til 1953; det neste var ved Moss Aktiemøller ved Mosseelva i Øf Moss i 1958, og her står arten kanskje fortsatt. Fra 1973 øker antallet funnsteder med forekomster i kunsteng og på andre steder tilsådd med grasfrø, først i Sunnfjord (SF Jølster og Førde), senere spredt i deler av Sør- og Midt-Norge. Arten er opplagt kommet inn med amerikansk grasfrø og kanskje til og med som fôrgras. Økningen har fortsatt, om enn ikke svært raskt, og arten kan bli permanent der den etableres.
Arten har kommet inn som forurensning med korn og såfrø, sikkert også innsådd som fôrgras, og er nå trolig så godt etablert enkelte steder at den sprer seg også på egenhånd.
Arten har et moderat invasjonspotensial; den skårer moderat på median levetid og begrenset på ekspansjonshastighet.
Møllesøtgras vurderes å ha en liten økologisk effekt ved fortrengning av andre (stedegne) planter på åpen flommark. Den etablerer seg i dyrket eng og i flommarkeng, foreløpig med de mest stabile bestandene i innlandet østpå, kanskje også i Trøndelag.
Møllesøtgras vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt. Dette er en nedgradering fra høg risiko ved vurderingen i 2012, som en følge av annen beregningsmåte for invasjonspotensialet.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 2 Liten effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T18 | Ja | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T18 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 74 | 3 | 5 | 7 | 222 | 370 | 518 | |
Utbredelsesområde (km2) | 180000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 400 | 700 | 1000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Møllesøtgras kom - som det norske navnet antyder - først inn som forurensning med korn ved møller. Det første funnstedet var ved Pienes mølle i ST Skaun i 1918, og her sto arten til 1953; det neste var ved Moss Aktiemøller ved Mosseelva i Øf Moss i 1958, og her står arten kanskje fortsatt. Fra 1973 øker antallet funnsteder med forekomster i kunsteng og på andre steder tilsådd med grasfrø, først i Sunnfjord (SF Jølster og Førde), senere spredt i deler av Sør- og Midt-Norge. Arten er opplagt kommet inn med amerikansk grasfrø og kanskje til og med som fôrgras. Økningen har fortsatt, om enn ikke svært raskt, og arten kan bli permanent der den etableres.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | ST Skaun: Buvik (mølle) fra 1918 |
4
( 4 * 1) |
St | |||
1921 | 1940 | Øf Moss: Moss (mølle) fra 1929; ST Skaun |
8
( 8 * 1) |
Øs,St | |||
1941 | 1960 | Øf Moss; ST Skaun |
8
( 8 * 1) |
Øs,St | |||
1961 | 1980 | SF Jølster 1973 1978 |
8
( 8 * 1) |
Sikkert også i Øf Moss. | Sf | ||
1981 | 2000 | Øf Moss (2 steder); Bu Lier; SF Førde og Jølster |
20
( 20 * 1) |
Øs,Bu,Sf | |||
2001 | 2016 |
56
( 56 * 1) |
He,Op,Va,Sf,St,No | ||||
1918 | 2016 |
88
( 88 * 1) |
Øs,He,Op,Bu,Va,Sf,St,No |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1918 | ST Skaun: Buvik, Pienes mølle |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
V13-C-1 | nye våtmarker med opprinnelse i sterkt endrede fastmarkssystemer |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T18 | Åpen flomfastmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T44 | Åker |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til jordbruk (planteproduksjon) | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til kommersiell bruk (f.eks. produksjonsarter) | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | Innsådd som fôrgras. |
av frø | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | Forurensning med korn og såfrø. |
egenspredning | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Glyceria grandis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1249