Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Alger

Gracilaria vermiculophylla

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3ABC,4D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 [34] 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3ABC

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Alger og er marin.

Gracilaria vermiculophylla en stor rødalge, vanligvis 30-50 cm lang, men kan bli opptil en meter lang. Algen er tett forgreinet med 2-5 mm tykke greiner. Fargen er vanligvis rødbrun, men går ofte over i gulbrun til gulgrønn avhengig av lysforholdene. Konsistensen er karakteristisk bruskaktig og elastisk. Arten kan være svært vanskelig å skille fra den nærstående arten Gracilaria gracilis, men denne er vanligvis mindre og har en mer rødlig farge. Algen danner ofte løsliggende matter på sedimentbunn i beskytta områder, men kan også vokse fastsittende på småstein og skjell. Forsøk har vist at algen vokser ved temperaturer mellom 2 og 25 °C og ved saltholdigheter mellom 2 og 30 psu.

Arten ble først registrert i Vestfold i 2012 i små mengder (Husa mfl. 2013). Sommeren 2015 ble den registrert også i Kristiansandsområdet og oppover kysten av Telemark og i Østfold. Høsten 2017 ble det registrert tette bestander i Skjebergkilen og Horneskilen i Østfold. Arten ble også registrert ved Sponvika helt på svenskegrensa. Arten har trolig vært i Norge flere år før den ble registrert og disjunkt utbredelse med stor tetthet i populære småbåthavner kan tyde på at den spres fra havn til havn med småbåter eller fiskeutstyr.

G. vermiculophylla har en effektiv vegetativ spredning, hvor fragmenter på < 1 cm raskt vokser opp til nye planter. Fragmentene kan overleve flere måneder i totalt mørke og således fraktes med ballastvann (Nyberg 2007). Fertile hunn-gametofytter er funnet i Norge, så arten har også kjønnet formering her. Arten kan vokse på skjell og østers og kan spres med disse. Den kan også spres til nye områder med fiskegarn, propeller og andre redskaper som den vikler seg inn i.

G. vermiculophylla har spredt seg svært raskt til mange områder det siste tiåret og kan ofte opptre i svært tette populasjoner i gruntvannsområder. I Norge regnes arten å være i en tidlig suksesjons-fase og det er ikke registrert i så tette bestander her ennå som tilfellet er lenger sør i Europa. Forekomsten av arten forventes å øke i årene som kommer.

Dette er en hurtigvoksende art med vide toleransegrenser, som med tiden vil kunne dominere og utkonkurrere lokale arter. Arten trives på steder der det også er ålegressenger, og i Norge er den påvist i områder med dvergålegress som er vurdert som sterkt truet. Det er påvist negative effekter av arten i ålegressenger når tette algematter etablerer seg og reduserer både vekst og overlevelse hos ålegresset (Martínez-Lüscher & Holmer 2011). Arten kan også ha en positiv effekt på faunasamfunn når den etablerer seg i områder der det finnes lite vegetasjon fra før. Da øker biodiversiteten i assosierte faunasamfunn (Thomsen mfl. 2013). Tette matter av alger på grunn sedimentbunn kan også endre de økologiske betingelsene for faunasamfunn som lever i sedimentet. Særlig når algemattene brytes ned om høsten, kan dette føre til oksygenmangel i sedimentet og dårlige forhold for dyr som lever der.

Konklusjon

Gracilaria vermiculophylla har ett stort invasjonspotensiale i Norge og vil trolig spre seg til flere grunne bløtbunnsområder. På grunnlag av studier fra utlandet vil arten kunne ha både positive og negative effekter på grunne bølgebeskyttede økosystem. Samlet sett vurderes arten til Svært høy risiko SE.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Basert på utbredelsesområdet der arten er registrert
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
46
Beskriv underliggende antakelser og data
Basert på økning i forekomstareal siden 2012
Ekspansjonshastighet i m/år
297.84

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   >= 10%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Zostera noltii EN Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Zostera marina LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M4-5 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M7 Ja Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   ≥ 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Arten har optimal vekst mellom 15 og 25 grader (Nejrup mfl. 2013), og har størst biomasse om sommeren. Arten vil derfor dra fordeler av økte temperaturer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 888 100 200 300 88800 177600 266400
Forekomstareal (km2) 192 5 10 20 960 1920 3840
Utbredelsesområde (km2) 6546
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Arten vokser i temperaturer helt ned til 5 grader, derfor har den potensiale til å spre seg til store deler av Norskekysten. Trolig vil mangel på bølgebeskyttede mudderhabitat i mange fylker være begrensende på artens utbredelse. Siden arten sprer seg med fragmentering har den heller ikke behov for høye sommertemperaturer for å reprodusere.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 960 1920 3840

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble først registrert i Vestfold i 2012 i små mengder (Husa mfl. 2013). Sommeren 2015 ble den registrert også i Kristiansandsområdet og oppover kysten av Telemark og i Østfold. Høsten 2017 ble det registrert tette bestander i Skjebergkilen og Horneskilen i Østfold. Arten ble også registrert ved Sponvika helt på svenskegrensa. Arten har trolig vært i Norge flere år før den ble registrert og disjunkt utbredelse med stor tetthet i populære småbåthavner kan tyde på at den spres fra havn til havn med småbåter eller fiskeutstyr.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 888
( 888   *  50) 		64
( 64   *  3) 		En rekke lokaliteter i indre Oslofjord har blitt undersøkt de siste årene, uten at man har funnet arten der. Øs,Ve,Te,Aa,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har spredt seg til den europeiske kysten og Nord-Afrika, til begge sider av den Nord-Amerikanske kysten og vestkysten av Canada og Mexico. Den ble første gang sikkert påvist på en lokalitet på vestkysten av Frankrike i 1996. Arten har spredd seg raskt langs europeiske og amerikanske kyster, trives særlig godt i estuarine områder med grunne mudderflater.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Gracilaria vermiculophylla er naturlig utbredt langs kysten av Japan, Korea, Kina, Vietnam og sørlige deler av den russiske stillehavskysten.

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Stillehavet nordlig
Arten har spredt seg til den europeiske kysten og Nord-Afrika, til begge sider av den Nord-Amerikanske kysten og vestkysten av Canada og Mexico. Den ble første gang sikkert påvist på en rekke lokaliteter langs kysten av Vest-Europa i 2005, men den har sannsynligvis blitt introdusert til Europa langt tidligere (1990-tallet).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten har mest sannsynlig kommet til Norge som sekundær spredning fra Danmark eller Sverige

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2012

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2012 Tønsberg 2013 Vestfold 2013 Ytre Oslofjord

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M4-5 finmaterialdominert bunn med temmelig liten til temmelig stor erosjonsmotstand i sjøkant- og tareskogsbeltet
10.0-19.9
  • Rask suksesjon
 5.0-9.9
M7 Marin undervannseng
5.0-9.9
  • Rask suksesjon
 2.0-4.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med skip Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Kan spres med propeller, ankerkjettinger etc
med fiske/akvakulturutstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Kan spres med fiskegarn og annen redskap, tåler å ligge lenge i fuktig miljø og spirer fra fragmenter
med skip Spredning Ukjent Ukjent Pågående Kan spres med ankerkjettinger, propeller etc
med fiske/akvakulturutstyr Spredning Ukjent Ukjent Pågående Kan spres med fiskegarn, teiner, ruser etc
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Levedyktige fragmenter kan spres med ballastvann. Ballastvann fra alle skip skal renses før det slippes ut fra september 2017. Det er mulig at ferger i trafikk mellom faste havner kan søke dispensasjon fra rensing
med ballastvann/sand Spredning Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Levedyktige fragmenter kan spres med ballastvann
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 0.1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Fotosyntese
  • Primærproduksjon
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rueness, J. 2010. DNA barcoding of select freshwater and marine red algae (Rhodophyta). Cryptogamie (Algologie) 31 (4): 377-386
  • Kim, S.Y., Weinberger, F. & Boo, S.M. 2010. Genetic data hint at a common donor region for invasive Atlantic and Pacific populations of Gracilaria vermiculophylla (Gracilariales, Rhodophyta) (Note). Journal of Phycology 46(6): 1346-1349
  • Martínez-Lüscher,J, & Holmer, M 2011. Potential effects of the invasive species Gracilaria vermiculophylla on Zostera marina metabolism and survival. Marine Environmental Research 69: 345-349
  • Weinberger, F., Buchholz, B., Karez, R. & Wahl, M. 2008. Yhe invasive red alga Gracilaria vermiculophylla in the Baltic Sea: adaptation to brackish water may compensate for light limitation Aquatic Biology 3: 251-264
  • Saunders, G.W. 2009. Routine DNA barcoding of Canadian Gracilariales (Rhodophyta) reveals the invasive species Gracilaria vermiculophylla in British Columbia. Molecular Ecology Resources 9 (Suppl. 1): 140-150
  • Goff, L.J., Moon, D.A. & Coleman, A.W. 1994. Molecular delineation of species and species relationships in the red algal agarophytes Gracilariopsis and Gracilaria (Gracilariales). Journal of Phycology 30: 521-537
  • Sfriso, A., Maistro, S., Andreoli, C. & Moro, I. 2010. First record of Gracilaria vermiculophylla (Gracilariales, Rhodophyta) in the Po Delta lagoons, Mediterranean Sea (Italy) (Note). Journal of Phycology 46(5): 1024-1027
  • Rueness, J. 2005. Life history and molecular sequences of Gracilaria vermiculophylla (Gracilariales, Rhodophyta), a new introduction to European waters. Phycologia 44: 120-128
  • Bellorin, A.M., Oliveira, M.C & Oliveira, E.C. 2004. Gracilaria vermiculophylla: A western Pacific species of Gracilariaceae (Rhodophyta) first recorded from the eastern Pacific. Phycological Research 52: 69-79
  • Nyberg, C.D., Thomsen, M.S. & Wallentinus, I. 2009. Flora and fauna associated with the introduced red alga Gracilaria vermiculophylla. European Journal of Phycology 44(3): 395-403
  • Nyberg, C.D. 2007. Introduced marine macroalgae and habitat modifiers - their ecological role and significant attributes Doctoral Thesis, Dept. of Marine Ecology, Göteborg University
  • Thomsen, M.S., Gurgel, C.F.D., Fredericq, S. & McGlathery, K.J. 2006. Gracilaria vermiculophylla (Rhodophyta, Gracilariales) in Hog Island Bay, Virginia: a cryptic alien and invasive macroalga and taxonomic correction (Note). Journal of Phycology 42: 139-141
  • Thomsen, M.S., Staehr, P.A., Nyberg, C.D., Schwærter, S., Krause-Jensen, D. & Silliman, B.R. 2007. Gracilaria vermiculophylla (Ohmi) Papenfuss, 1967 (Rhodophyta, Gracilariaceae) in northern Europe, with emphasis on Danish conditions, and what to expecti in the future. Aquatic Invasions 2 (2): 83-94
  • Thomsen MS, Stæhr PA , Nejrup L, Schiel DR. 2013. Effects of the invasive macroalgae Gracilaria vermiculophylla on two co-occurring foundation species and associated invertebrates Aquatic Invasions 8: 133-145
  • Hoeffle H, Thomsen MS, Holmer M. 2011. High mortality of Zostera marina under high temperature regimes but minor effects of the invasive macroalgae Gracilaria vermiculophylla Estuarine, Coastal and Shelf Science 92: 35-46
  • Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Rokkan Iversen K, Steen H, Jelmert A, Farestvedt E, Peter-sen H. 2013. Kartlegging av fremmede marine arter i indre og ytre Oslofjord. Utredning for DN 4-2013. Direktoratet for naturforvaltning 29

Siden siteres som:

Husa V, Fredriksen S og Sjøtun K (2018, 5. juni). Gracilaria vermiculophylla, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1236