Phasianus colchicus fasan

Arten hører hjemme i Kaukasus og østover i store deler av Asia. Den er innført til store deler av Europa, hvor den er svært tallrik i mange land. Bare i Danmark settes det årlig ut millioner av individer til jaktformål (Miljøstyrelsen 2017). Bestanden i Storbritannia teller 2300000 par (Holling 2017). Fasanen kan regnes som en generalist og trives i mange ulike naturtyper. Den liker seg best i forholdsvis åpne områder som for eksempel enger, men trives også ved grøfter, skogkanter, heier og områder med busker og trær.

I Norge ble de første utsettingene gjort i Bærum i 1875-76. I løpet av 1900-tallet ble det gjort en rekke utsettingsforsøk i Sør-Norge opp til Trøndelag (Bevanger 2005). Fasan hekker nå i et ganske stort område rundt Oslofjorden, samt på Jæren og rundt Mjøsa. Den observeres dessuten jevnlig i Midt-Norge. Det synes som om utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og at den klarer seg best i kystnære snøfattige områder. Bestandsstørrelsen anslås til å ligge mellom 500 og 1000 par (Gjershaug et al. 1994).

Arten blir innført av privatpersoner. Noen individer rømmer trolig fra slike samlinger, mens andre blir satt ut til jaktformål.

Det synes som om utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og at den klarer seg best i kystnære snøfattige områder. Bestanden ser ut til å ha gått tilbake i de senere år til tross for mange milde vintre. Dette kan ha sammenheng med mindre aktiv utsetting (Pedersen 1994). Når vi her har vurdert det som sannsylig at arten vil ha en lang levetid i Norge betinger dette at det forvaltningsregime vi i dag har for arten fortsetter (foring og utsettinger). Eventuelle klimaendringer med mildere vintre vil også trolig være gunstig for artens overlevelse i Norge (Huntley et al. 2007).

Arten antas å ha liten effekt på stedegne arter. Med mer storstilt utsetting, som i Danmark, kan man ikke utelukke at arten kan ha negative effekter på stedegne arter. I områder med store bestander spekuleres det i om forvaltning av fasan som jaktressurs indirekte kan medføre at rovfugl blir etterstrebet, og og så medføre negative effekter på lokale krypdyr og amfibiebestander (Miljøstyrelsen 2017).

Fasanen regnes som etablert i Norge siden den hekker regelmessig. Den økologiske effekten er trolig lav, og det samme gjelder spredningspotensialet. Samlet sett gir dette risikokategorien "Lav risiko" (LO) på grunn av at arten har en stabil bestand og at den kan ha en potensiell økologisk effekt på stedegne arter.