Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Phasianus colchicus fasan

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er terrestrisk.

Arten hører hjemme i Kaukasus og østover i store deler av Asia. Den er innført til store deler av Europa, hvor den er svært tallrik i mange land. Bare i Danmark settes det årlig ut millioner av individer til jaktformål (Miljøstyrelsen 2017). Bestanden i Storbritannia teller 2300000 par (Holling 2017). Fasanen kan regnes som en generalist og trives i mange ulike naturtyper. Den liker seg best i forholdsvis åpne områder som for eksempel enger, men trives også ved grøfter, skogkanter, heier og områder med busker og trær.

I Norge ble de første utsettingene gjort i Bærum i 1875-76. I løpet av 1900-tallet ble det gjort en rekke utsettingsforsøk i Sør-Norge opp til Trøndelag (Bevanger 2005). Fasan hekker nå i et ganske stort område rundt Oslofjorden, samt på Jæren og rundt Mjøsa. Den observeres dessuten jevnlig i Midt-Norge. Det synes som om utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og at den klarer seg best i kystnære snøfattige områder. Bestandsstørrelsen anslås til å ligge mellom 500 og 1000 par (Gjershaug et al. 1994).

Arten blir innført av privatpersoner. Noen individer rømmer trolig fra slike samlinger, mens andre blir satt ut til jaktformål.

Det synes som om utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og at den klarer seg best i kystnære snøfattige områder. Bestanden ser ut til å ha gått tilbake i de senere år til tross for mange milde vintre. Dette kan ha sammenheng med mindre aktiv utsetting (Pedersen 1994). Når vi her har vurdert det som sannsylig at arten vil ha en lang levetid i Norge betinger dette at det forvaltningsregime vi i dag har for arten fortsetter (foring og utsettinger). Eventuelle klimaendringer med mildere vintre vil også trolig være gunstig for artens overlevelse i Norge (Huntley et al. 2007).

Arten antas å ha liten effekt på stedegne arter. Med mer storstilt utsetting, som i Danmark, kan man ikke utelukke at arten kan ha negative effekter på stedegne arter. I områder med store bestander spekuleres det i om forvaltning av fasan som jaktressurs indirekte kan medføre at rovfugl blir etterstrebet, og og så medføre negative effekter på lokale krypdyr og amfibiebestander (Miljøstyrelsen 2017).

Konklusjon

Fasanen regnes som etablert i Norge siden den hekker regelmessig. Den økologiske effekten er trolig lav, og det samme gjelder spredningspotensialet. Samlet sett gir dette risikokategorien "Lav risiko" (LO) på grunn av at arten har en stabil bestand og at den kan ha en potensiell økologisk effekt på stedegne arter.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Stabil stor bestand
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Artens utbredelse er i hovedsak avhengig av aktiv utsetting og vinterforing.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Vintertemperatur ser ut til å være kritisk parameter for arten og et mildere vinterklima kan gi økt utbredelse.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Fasanen kan regnes som en generalist og trives i mange ulike naturtyper i de tempererte og subtropiske sonene, men den liker seg best i forholdsvis åpne områder i kulturlandskapet

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 750 1 1 2 750 750 1500
Forekomstareal (km2) 3000 1 1 2 3000 3000 6000
Utbredelsesområde (km2) 223520
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Med en klimaforbedring kan man ikke utelukke at arten vil etablere seg i Troms og Finnmark
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4000 1 2

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge ble de første utsettingene gjort i Bærum i 1875-76. I løpet av 1900-tallet ble det gjort en rekke utsettingsforsøk i Sør-Norge opp til Trøndelag (Bevanger 2005). Fasan hekker nå i et ganske stort område rundt Oslofjorden, samt på Jæren og rundt Mjøsa. Den observeres dessuten jevnlig i Midt-Norge. Det synes som om utbredelsen er begrenset av vinterklimaet og at den klarer seg best i kystnære snøfattige områder. Bestandsstørrelsen anslås til å ligge mellom 500 og 1000 par (Gjershaug et al. 1994).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1875 2017 24828
( 24828   *  1)
2832
( 2832   *  1)
Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer. Vi har ingen gode estimater tigjengelig, men anslår hekkebestanden til 750 par (Gjershaug et al. 1994) Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten er innført til store deler av Europa, og er i dag svært tallrik i mange land. Bare i Danmark settes det årlig ut millioner av individer til jaktformål (Miljøstyrelsen 2017). Bestanden i Storbritannia teller 2300000 par (Holling 2017).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Ville populasjoner finnes øst for Svartehavet og i Kaukasus og østover til Kina.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Oseania
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Innført til Norge fra andre land i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1850-1899

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1875 Bærum

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40-C-1 eng-aktig sterkt endret fastmark
0.0-1.9
0.0
T41-C-1 eng-aktig oppdyrket mark
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45-C-1 oppdyrkede varige enger med lite intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T45-C-2 oppdyrket intensiv slåtteeng
0.0-1.9
0.0
T45-C-3 oppdyrket svært intensiv slåtteeng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Ukjent Populær fangenskapsfugl.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jakt Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent De første utsettinger ble foretatt i Bærum i 1875-76. I løpet av 1900-tallet ble det gjort en rekke utsettingsforsøk både i Sør-Norge og i Trøndelag.
kjæledyr (inkl. fra private terrarier/akvarier) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Trolig har en del fugler rømt fra private samlinger.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Fasanen er blant de viktigste jaktvilt i Europa
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Pedersen, H.C. 1994. Fasan. S. 152-153 i: Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjedal, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
  • Huntley, B., Green, R.E., Collingham, Y.C. & Willis, S.G. 2007. A climatic atlas of European Breeding Birds Durham university, The RSPB and Lynx Edicions, Barcelona.
  • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur. – Landbruksforlaget. Oslo. (200 s.)
  • Miljøstyrelsen 2017. Faktaark for invasive arter – Fasan (Phasianus colchicus)fra www.mst.dk. Hentet 01.06.2017.
  • Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.) 1994. Norsk Fugleatlas. Norsk ornitologisk forening, Klæbu.

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Phasianus colchicus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1185