Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Fragaria moschata moskusjordbær

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2D

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Moskusjordbær Fragaria moschata stammer fra Mellom-Europa og er en langlevd flerårig urt med sterk klonal vekst og reproduksjon med lange utløpere. Den reproduserer også med frø; de saftige fruktene spres av fugl og pattedyr, trolig over korte distanser. Den var hovedarten av spisejordbær før hagehybriden F. x ananassa ble introdusert. Arten er særbu og krever derfor planter av begge kjønn på samme sted før seksuell formering kan skje. Vi vet ikke om seksuell reproduksjon er realisert i norsk natur, men de enkjønnete blomstene gjør at hunnplanter blir lettere pollinert fra andre, vanlige Fragaria-arter enn fra egen art, noe som øker mulighetene for hybridisering. Arten formerer seg svært effektivt ved lange utløpere som setter bladrosetter, som raskt rotslår og etablerer nye, sjølstendige individer.

Arten var trolig dyrket i Norge på 1700-tallet, men første rapporter om forvilling og etablering er fra rett før 1840 i Oslo og Te Porsgrunn. I motsetning til hagejordbær og de andre innførte artene, etablerer moskusjordbær seg svært effektivt i skog og danner store bestander, ofte kloner, som i prinsippet er evig-levende. Arten dyrkes praktisk talt ikke lenger kommersielt (men noe som prydplante), men er i langsom ekspansjon ved egenspredning. Den er solid etablert på Østlandet, Sørlandet, i indre Sogn og i Trøndelag, med enkelte strøfunn i Nordland og Troms.

Arten er spredt fra dyrkning med frø og kanskje også med hageutkast. Den dyrkes ikke særlig lengre, men er nå såpass godt etablert at den sprer seg videre på egen hånd. Moskusjordbær er altså kommet inn delvis som produksjonsart (gammel jordbærtype) og ble særlig brukt i parker ved storgårder. Den har etablert meget store bestander, særlig i tilknytning til gamle hovedgårder og herregårder, men også spredt ellers ut over store deler av landet. Den fyller omtrent det potensielle utbredelsesområdet, men med godt rom for fortetning.

Moskusjordbær har et stort invasjonspotensial på grunn av maksimum skår på median levetid sammen med en moderat ekspansjonshastighet.

Moskusjordbær vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den inntar særlig gjengroende gammel kulturmark, beitemarker og lågurtskog, inkludert kalklågurtskog der den danner meget ekstensive, tette bestander og opplagt har en viss fortrengningseffekt som også omfatter sårbare planter.
Arten hybridiserer med de stedegne artene markjordbær Fragaria vesca (LC) og nakkebær F. viridis (LC), men vi har ikke tillagt denne hybridiseirngen noen betydning. Både markjordbær og nakkebær er diploide arter (2n = 14) mens moskusjordbær hovedsakelig er heksaploid (2n = 42). Hybridene blir oftest tetraploide og er brukt i foredling av jordbær, men har mest sannsynlig ingen effekt tilbake på våre hjemlige diploide arter. Begge hybridene er påvist i Norge, på Bygdøy i Oslo, men kan være oversett. Se Kamneva et al. (2017) og andre arbeider referert der. Vi kjenner ikke til studier som viser effektiv introgresjon fra moskusjordbær inn i diploide jordbær-arter.

Konklusjon

Moskusjordbær vurderes til høy risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial, fortrengning av sårbare arter (en liten effekt).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten finnes med mange forekomster, nærmere 150 siden 2000 og totalt over 250, over store deler av Sør-Norge, spesielt i indre strøk. Den synes å være godt etablert mange av disse stedene. Den er derfor å betrakte som "trygg", dvs. LC etter rødlistas kriterier (B2).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
352
Nedre kvartil
333
Øvre kvartil
372

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-3 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-4 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 800 3 5 10 2400 4000 8000
Utbredelsesområde (km2) 175000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Forekomstarealet er justert noe ned, da noen av forekomstene kan ha vært relativt kortvarige. Forekomster i Tr Tromsø: Tromsøya 1899 og No Vefsn 1953 antas eksempelvis å ha gått ut, så disse fylkene er fjernet fra kjent, antatt og potensiell utbredelse. Antar derimot at arten kan dukke opp i indre strøk av Hordaland og Rogaland i kommende 50 års-periode. Vi antar også en økning i forekomstareal på ca 50 % de kommende 50 år. Til tross for at arten ikke lenger dyrkes kommersielt, er den i tydelig ekspansjon.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3600 6000 12000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten var trolig dyrket i Norge på 1700-tallet, men første rapporter om forvilling og etablering er fra rett før 1840 i Oslo og Te Porsgrunn. I motsetning til hagejordbær og de andre innførte artene, etablerer moskusjordbær seg svært effektivt i skog og danner store bestander, ofte kloner, som i prinsippet er evig-levende. Arten dyrkes praktisk talt ikke lenger kommersielt (men noe som prydplante), men er i langsom ekspansjon ved egenspredning. Den er solid etablert på Østlandet, Sørlandet, i indre Sogn og i Trøndelag, med enkelte strøfunn i Nordland og Troms.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo: Frogner og "Dragonskoven" udatert; Te Porsgrunn 1838 12
( 12   *  1)
OsA,Te
1861 1880 Oslo; Bu Hole 12
( 12   *  1)
OsA,Bu
1881 1900 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,He,Te,Aa,Va,St,Tr
1901 1920 64
( 64   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Sf,St,Nt
1921 1940 68
( 68   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Sf,St
1941 1960 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,No
1961 1980 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,He,Ve,Te,Aa,Nt
1981 2000 328
( 328   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Va,St,Nt
2001 2016 540
( 540   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,Mr,St,Nt
1838 2016 1064
( 1064   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Mellom-Europa og øst til Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Dyrket som bærplante, spesielt tidligere, uvisst hvorfra materialet kommer (men mest trolig Danmark, hvor arten også er fremmed).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1838

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1838 Te Porsgrunn

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Ukjent Ukjent Kun historisk Tidligere innført som bærplante.
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Tidligere innført som bærplante.
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra jordbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Spredning med avrevne utløpere.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Fragaria_moschata.xlsx (125211 kB)
  • Fragaria_moschata_fom1991.csv (14617 kB)
    Det ligger et knekkpunkt i datamaterialet rundt 1991. Kjøringer med p=2 og mørketallsvariasjon mellom 3 og 10 gir litt lavere hastighet, men alt innenfor samme kategori. Valgte å kjøre scriptet på et datasett der alle funn før 1991 ble satt til 1991, da knekkpunktet trolig skyldes biologi, dvs. en reell økning i forekomster. Forsøk på å kjøre med innsamlingsfrekvens som kovariat ble oppgitt; scriptet ble bare hengende i timesvis.

Referanser

  • Kamneva, O.K., Syring, J., Liston, A. & Rosenberg, N.A. 2017. Evaluating allopolyploid origins in strawberries (Fragaria) using haplotypes generated from target capture. BMC Evol. Biol. 17

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Fragaria moschata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1156