Fragaria moschata moskusjordbær

Moskusjordbær Fragaria moschata stammer fra Mellom-Europa og er en langlevd flerårig urt med sterk klonal vekst og reproduksjon med lange utløpere. Den reproduserer også med frø; de saftige fruktene spres av fugl og pattedyr, trolig over korte distanser. Den var hovedarten av spisejordbær før hagehybriden F. x ananassa ble introdusert. Arten er særbu og krever derfor planter av begge kjønn på samme sted før seksuell formering kan skje. Vi vet ikke om seksuell reproduksjon er realisert i norsk natur, men de enkjønnete blomstene gjør at hunnplanter blir lettere pollinert fra andre, vanlige Fragaria-arter enn fra egen art, noe som øker mulighetene for hybridisering. Arten formerer seg svært effektivt ved lange utløpere som setter bladrosetter, som raskt rotslår og etablerer nye, sjølstendige individer.

Arten var trolig dyrket i Norge på 1700-tallet, men første rapporter om forvilling og etablering er fra rett før 1840 i Oslo og Te Porsgrunn. I motsetning til hagejordbær og de andre innførte artene, etablerer moskusjordbær seg svært effektivt i skog og danner store bestander, ofte kloner, som i prinsippet er evig-levende. Arten dyrkes praktisk talt ikke lenger kommersielt (men noe som prydplante), men er i langsom ekspansjon ved egenspredning. Den er solid etablert på Østlandet, Sørlandet, i indre Sogn og i Trøndelag, med enkelte strøfunn i Nordland og Troms.

Arten er spredt fra dyrkning med frø og kanskje også med hageutkast. Den dyrkes ikke særlig lengre, men er nå såpass godt etablert at den sprer seg videre på egen hånd. Moskusjordbær er altså kommet inn delvis som produksjonsart (gammel jordbærtype) og ble særlig brukt i parker ved storgårder. Den har etablert meget store bestander, særlig i tilknytning til gamle hovedgårder og herregårder, men også spredt ellers ut over store deler av landet. Den fyller omtrent det potensielle utbredelsesområdet, men med godt rom for fortetning.

Moskusjordbær har et stort invasjonspotensial på grunn av maksimum skår på median levetid sammen med en moderat ekspansjonshastighet.

Moskusjordbær vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den inntar særlig gjengroende gammel kulturmark, beitemarker og lågurtskog, inkludert kalklågurtskog der den danner meget ekstensive, tette bestander og opplagt har en viss fortrengningseffekt som også omfatter sårbare planter.
Arten hybridiserer med de stedegne artene markjordbær Fragaria vesca (LC) og nakkebær F. viridis (LC), men vi har ikke tillagt denne hybridiseirngen noen betydning. Både markjordbær og nakkebær er diploide arter (2n = 14) mens moskusjordbær hovedsakelig er heksaploid (2n = 42). Hybridene blir oftest tetraploide og er brukt i foredling av jordbær, men har mest sannsynlig ingen effekt tilbake på våre hjemlige diploide arter. Begge hybridene er påvist i Norge, på Bygdøy i Oslo, men kan være oversett. Se Kamneva et al. (2017) og andre arbeider referert der. Vi kjenner ikke til studier som viser effektiv introgresjon fra moskusjordbær inn i diploide jordbær-arter.

Moskusjordbær vurderes til høy risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial, fortrengning av sårbare arter (en liten effekt).