Swida alba sibirkornell

Sibirkornell Swida alba er en 3 m høy busk som formerer seg seksuelt med frø. Arten kommer fra Øst-Russland og Nord-Asia.
Herbariematerialet av sibirkornell og alskakornell er revidert i Oslo i forbindelse med risikovurderingen; dette reviderte materialet utgjør godt og vel halvparten av funnene som ligger til grunn for ekspansjonshastigheten. Drøye 40 % er ombestemt fra alaskakornell til sibirkornell (39 av 86). Det betyr at det er en tendens til at folk tror de har funnet en alaskakornell om de finner en kornell. Det betyr også at man må regne med at en del av det materialet som er bestemt til alaskakornell, i større grad er sibirkornell, og at man bør ha et større mørketall for sibirkornell. Dette innebærer at antagelsen om at sibirkornell ikke er så tilbøyelig til spredning og etablering som alaskakornell kanskje ikke stemmer.

Sibirkornell ble svært sjelden funnet forvillet fra første funn i Te Porsgrunn i 1869 fram til 1970. Etter 1991 er den blitt registert årlig med nye lokaliteter pr. år. De fleste funn er gjort på Østlandet og sørover kysten, med spredte funn i andre regioner til Nord-Trøndelag.

Arten er innført til Norge som prydplante, trolig i andre halvdel av 1800-tallet. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 4 (kyst)- 7 (innland), dvs. at den kan brukes i store deler av landet og er særlig robust i de vinterkaldere delene av landet. Den er relativt ofte plantet i hager og anlegg (parker, veiskråninger m.m.). På grunn av sterke angrep av sopp er bruken sterkt redusert i de seinere år (P.A. Pedersen, pers. medd.) Fruktene er saftige og spres effektivt med fugl, potensielt over lange avstander (km). Den spres også gjennom hageutkast og er i tillegg så godt etablert at den sprer seg på egen hånd i norsk natur.

Arten har et stort invasjonspotensial, et resultat av lang median levetid og en moderat ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten negativ økologisk effekt. Arten er (som alaskakornell) rapportert fra elvekanter, flomløp og sump, men i mye mindre grad enn alaskakornell (og en skal ikke se bort fra at noe materiale er feilbestemt). Ellers er sibirkornell kjent fra skogkanter og kratt (løv- og blandingsskog), avfallsplasser, bl.a. fra flere tømmerlagre, veikanter og gressbakker. Arten danner kratt, og feltobservasjoner (R. Elven pers. medd.) tyder på at sibirkornell også spres vegetativt med rotslående grener (som alaskakornell). Disse artene kan derfor antas å ha nokså like negative effekter på hjemlige arter og naturtyper, men fordi sibirkornell er noe mindre ekspansiv enn alaskakornell, settes effekten av den førstnevnte noe lavere.

Sibirkornell vurderes til høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Elegantissima’ (syn. ‘Argenteomarginata’ jfr Hoffmann (2016)), ’Sibirica’, ’Ivory Halo’, ’Sibirica Variegata’ og ’Aurea’. Navnene er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men vi finner lite relevant informasjon om disse kultivarene. Alle er ifølge nettstedet http://www.missouribotanicalgarden.org mindre aggressive enn arten, men de setter frø og kan, ut fra artens egenskaper, også spre seg lokalt ved rotslående greiner. På generelt grunnlag kan det imidlertid antas at variegerte kultivarer kan ha noe lavere invasjonspotensiale enn arten. Kultivaren 'Sibirica' har imidlertid normale blad og skiller seg ut med en sterk rød barkfarge, men har ifølge Krüssmann (1976) også noe lavere voksekraft enn arten. En annen kultivar, ‘Spaethii,’ som har vært en del brukt, beskrives som svaktvoksende av Krüssmann (1976) og må forventes å ha noe lavere invasjonspotensiale. Den gulbrokete 'Gouchaultii' har også vært noe brukt og har ifølge samme forfatter god vekst. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Swida har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.