Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Tsuga heterophylla vestamerikansk hemlokk

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla er et storvokst bartre utbredt langs Stillehavskysten mellom California og Alaska, og østover til Montana og Alberta ("interior wet belt"), noe som reflekterer krav til høy luftfuktighet og jordfuktighet (Børset 1985). Det setter svært store mengder med frø når det har nådd reproduktiv alder.

Arten ble innført til Norge rundt 1890 og har en beskjeden samlet forekomst i plantefelt på ca. 1,5 km2, hovedsakelig konsentrert til Sørvestlandet, men med spredte forekomster langs kysten nord til Lofoten og østover til Oslofjorden (Øyen 2009). Lokal spredning av vestamerikansk hemlokk forventes på grunn av god foryngelse og spredningsevne (se Øyen 2001). Spredning ble registrert allerede av Nedkvitne & Wendelbo (1963). Begrensende for spredning er hjortedyrbeite på foryngelsen og på større skala fuktighet. Hemlokk trives ikke i tørre områder. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. I samlingene er det dokumentert spredning av vestamerikansk hemlokk fra 1971 og i følgende fylker: Øf, Ak, Bu, Vf, AA, VA, Ro, Ho, SF, MR, ST og No. Mange plantninger av arten er trolig nylig kommet i reproduktiv alder, og det er trolig årsaken til den sterke økningen fra 1981-2000 (4 funn) til 2001-2016 (74 funn).

Arten er innført som skogstre og dyrkes også noe som prydtre. Vestamerikansk hemlokk setter frø 30-40 år gammel, og deretter hvert 3.-4. år (Børset 1985, Øyen 2001). Frøene er vindspredt, potensielt over middels lange avstander (50-100 m eller mer).

Invasjonspotensialet er stort på grunn av maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er trolig overestimert på grunn av at hoveddelen av de funnene som ligger til grunn for den, er gjort innen et kort tidsrom. Avstanden mellom beste estimat (928 m/år) og terskelverdien som ville gitt en lavere kategori for invasjonspotensial (159 m/år) er imidlertid så stor at vi anser resultatet som sikkert. Arten produserer enormt med frøplanter i nærheten av frøtrær (Bjørn Moe pers. med., Øyen 2001). I kombinasjon med vindspredning av frøene gir dette arten et svært stort invasjonspotensial. Arten invadererer skog med edellauvtrær, blandingsskog, med bartrær, og kanskje også med boreale treslag. Arten er lite spesifikk med hensyn på skogtype og kan etablere seg langs nesten hele næringsgradienten, men ikke i tørr til svært tørr skog.

Arten vurderes å ha stor negativ økologisk effekt. Den er svært skyggetålende og som klimakstre danner den i hjemmeområdene ofte rene bestand av trær av omtrent samme alder (Børset 1985). Frøene spirer opp til ungplanter på noen cm eller dm, som kan stå og vente i flere tiår. Oppvekst av nye trær skjer bare etter f.eks. vindfall, brann eller hogst. Et eksempel er fra Burøya i Færder nasjonalpark i Vf Nøtterøy, der hemlokk var invasiv, og der man ved å fjerne mortrærne mente man hadde løst problemet. Fjerningen førte til rask vekst hos de tusener av ungplantene som bare ventet på mer lys (O. Pedersen & R. Elven, pers. obs.). Det meste av bestandene her i landet ble plantet på 1960-tallet. Foryngelsen er utsatt for beiteskader (Østraat 1999), men kan likevel være svært rik. Spredningsevnen kan være betydelig (Nygaard et al. 1999, Øyen 2001), også i skog, og av utenlandske treslag introdusert på Vestlandet er vestamerikansk hemlokk trolig den arten med størst spredningspotensial (Øyen 2001). Den kan også etablere seg på tykk råhumus (Øyen 2001, Tonjer 2011). På grunn av skyggetoleransen, også i frøplantestadiet, har arten stort potensial for å etablere seg i lauvskog, der den ikke hemmes på samme vis som i skogbestander av hemlokk, og kan ha potensial for å overta dominansen og skygge ut de opprinnelige lauvtrærne.
Sjøl om arten ennå ikke er svært vanlig i norsk skog, fortrenger den mye av den stedegne floraen der den etablerer seg med skogbestand og med en matte av frø- og ungplanter som kan dekke over annet feltsjikt. Den etablerer seg best i noe næringsrike skogtyper (lågurt- og høgstaudetyper) med betydelig innslag av truete og sårbare planter som med stor sannsynlighet allerede fortrenges. Det foreligger imidlertid ikke noen konkrete undersøkelser av hvordan arten påvirker andre arter og endrer naturtyper; det nærmeste er beskrivelsen hos Øyen (2001).

Konklusjon

Vestamerikansk hemlokk vurderes til svært høy økologisk risiko. Som skyggetålende og bestandsdannende klimakstre vil vestamerikansk hemlokk kunne skygge ut andre arter lokalt (jf. Østraat 1999, Tonjer 2011), endre undervegetasjonen totalt, og vil over noen generasjoner også kunne spre seg effektivt til nye områder.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 70 forekomster med mengder av frøplanter, bestand i sterk ekspansjon og trygg i tilnærmet evig tid i Norge. Anslått forekomstareal om 50 år ligger på drøyt 3000 km2, noe som tilsvarer NT etter rødlistas B2-kriterium.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
928
Nedre kvartil
765
Øvre kvartil
1219

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Ja Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til kystnære (noe oseaniske) områder, men fra boreonemoral minst til mellomboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 308 5 10 15 1540 3080 4620
Utbredelsesområde (km2) 204000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Arten har potensial i kyststrøk nord til og med Nordland, kanskje også Troms. Vi anslår (konservativt) en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4500 9000 13500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble innført til Norge rundt 1890 og har en beskjeden samlet forekomst i plantefelt på ca. 1,5 km2, hovedsakelig konsentrert til Sørvestlandet, men med spredte forekomster langs kysten nord til Lofoten og østover til Oslofjorden (Øyen 2009). Lokal spredning av vestamerikansk hemlokk forventes på grunn av god foryngelse og spredningsevne (se Øyen 2001). Spredning ble registrert allerede av Nedkvitne & Wendelbo (1963). Begrensende for spredning er hjortedyrbeite på foryngelsen og på større skala fuktighet. Hemlokk trives ikke i tørre områder. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. I samlingene er det dokumentert spredning av vestamerikansk hemlokk fra 1971 og i følgende fylker: Øf, Ak, Bu, Vf, AA, VA, Ro, Ho, SF, MR, ST og No. Mange plantninger av arten er trolig nylig kommet i reproduktiv alder, og det er trolig årsaken til den sterke økningen fra 1981-2000 (4 funn) til 2001-2016 (74 funn).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1961 1980 ST Trondheim: Bymarka like nedenfor Helkanseter fra 1971 4
( 4   *  1)
St
1981 2000 16
( 16   *  1)
OsA,Va,Ho
2001 2016 296
( 296   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No
1971 2016 308
( 308   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: utbredt langs Stillehavskysten mellom California og Alaska og innover i landet til Alberta og Montana ("interior wet belt") (Børset 1985).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig innført fra naturlig utbredelsesområde i Nord-Amerika.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1890

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1890 Ukjent
Norsk natur 1900-1949 Usikkert

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_B2: Bartrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_B2E: Bartrær er relative dominanter (edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_BE: Bartrær og edellauvtrær er relative samdominanter
  • 1AR-A-0_E2: Edellauvtrær er relative dominanter (ingen med-dominerende treslagsgrupper)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Rask suksesjon
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra skogbruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 40

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Øyen, B.H. 2009. Vestamerikansk hemlokk Tsuga heterophylla Artsdatabankens faktaark 108: 1-3
  • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
  • Nygaard, P.H., Skre, O. and Brean, R. 1999. Naturlig spredning av utenlandske treslag Oppdragsrapport fra Norsk insititutt for skogforskning 19/99: 1-17
  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
  • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
  • Øyen, B.H. 2001. Vestamerikansk hemlokk - gjøkungen blant innførte bartrær i Vest-Norge? Blyttia 59: 208-216
  • Nedkvitne, K. & Wendelboe, P. 1963. Vestamerikansk Hemlock. Norsk Skogbruk 9/1963: 285
  • Østraat, R. 1999. Registrering av foryngelse i ti bestand med fremmede bartrær Hovedoppgave i skogskjøtsel, Inst for skogfag, NLH

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Tsuga heterophylla, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1119