Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Pseudotsuga menziesii douglasgran

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Douglasgran Pseudotsuga menziesii er et stort lyselskende tre som finnes i en grønn kystform og en blå innlandsform, og som anses for å være et av de mest verdifulle treslag i verden. Arten produserer frø fra 20-30 års-alderen tilpasset vindspredning, men spredning med fugl forekommer også.

Douglasgran kom til Norge rundt 1860 og naturlig foryngelse til norsk natur er kjent fra forstlige forsøksplantinger fra Leirvik på Stord fra rundt 1900 og i Rosendal fra 1958 (Nedkvitne 1960). Samlet produksjonsareal for douglasgran er på ca. 1.5 km2, spredt langs kysten fra Østfold til Lofoten (Heiberg 1978). Selv om douglasgran lokalt har forynget seg villig på Vestlandet (Nedkvitne 1960), rapporterte Tonjer (2011) om svært begrenset spredning fra gamle plantete bestand i Ak Ås og at foryngelsen ble hardt beitet av hjortevilt (Tonjer 2011). Fra artskart finnes ca. 20 funn de siste 20 årene, men det er knyttet usikkerhet til enkelte av funnene, om de er på produksjonsareal.

Arten er innført som skogstre og prydtre (se f.eks. Stabbetorp 2009). Videre spredning skjer med frø fra forsøksplantinger, arboreter og parktrær.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Den opptrer såpass sparsomt og har så lang generasjonstid at det er lite sannsynlig at den vil endre norsk natur de kommende tiår..

Konklusjon

Douglasgran vurderes til lav økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ca. 30 forekomster med 300 individer er kjent. Estimert forekomstareal på 1200 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
32
Beskriv underliggende antakelser og data
20 nye forekomster på 20 år med mørketall på 8 gir 32 km2/år.
Ekspansjonshastighet i m/år
226.74

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Hovedforekomsten av forsøksfelter og parktrær ligger lavere enn 100 m.o.h. og i noe oseaniske seksjoner.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 200 4 8 12 800 1600 2400
Utbredelsesområde (km2) 200000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Det er kjente produksjonsareal i forsøksplantinger, arboreter og parktrær i alle angitte fylker. Dette utgjør produksjonsareal på ca. 1,5 km2. På grunnlag av observasjoner av naturlig foryngelse er det rimelig å anta at det finnes forekomster av forvillete planter i alle angitte fylker. Vi anser alle fylker nord til Troms, med unntak for innlandsfylkene på Østlandet, som potensielt utbredelsesområde for etablering. Vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1600 3200 4800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Douglasgran kom til Norge rundt 1860 og naturlig foryngelse til norsk natur er kjent fra forstlige forsøksplantinger fra Leirvik på Stord fra rundt 1900 og i Rosendal fra 1958 (Nedkvitne 1960). Samlet produksjonsareal for douglasgran er på ca. 1.5 km2, spredt langs kysten fra Østfold til Lofoten (Heiberg 1978). Selv om douglasgran lokalt har forynget seg villig på Vestlandet (Nedkvitne 1960), rapporterte Tonjer (2011) om svært begrenset spredning fra gamle plantete bestand i Ak Ås og at foryngelsen ble hardt beitet av hjortevilt (Tonjer 2011). Fra artskart finnes ca. 20 funn de siste 20 årene, men det er knyttet usikkerhet til enkelte av funnene, om de er på produksjonsareal.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1860 1978 120
( 120   *  1) 		Skogbruksdata. Nedkvitne (1960), Heiberg (1978) Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1979 2016 80
( 80   *  1) 		Skogbruksdata Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1961 1980 Ro Lund: Kalvenset 1973 4
( 4   *  1) 		Herbariedata etc. Ro
1981 2000 Ak Asker: Leangen 1989, Ås: Sagalund 1988; AA Froland: Frolands verk 2000 12
( 12   *  1) 		Herbariedata etc. OsA,Aa
2001 2016 54
( 54   *  1) 		Herbariedata etc. OsA,Bu,Va,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: fra nordvestre Canada sør til Mexico.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Oseania

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Nord-Amerika: British Columbia, Oregon og Washington. Frømateriale kanskje også innført fra andre kildeområder.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1860 ca

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1860 ca Innførsel i norsk skogbruk
Norsk natur 1900 Ho Stord: Leirvik 1960 Ho Stord: Leirvik Akkerhaugen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ca. årlig Ukjent Pågående
til forskning Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra skogbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 50

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Tonjer, A.T. 2011. Spredning av fremmede trær og busker i Nordskogen, Ås Masteroppgave UMB, Inst for plante og miljøvitenskap 103
  • Stabbetorp, O. 2009. Douglasgran Psudotsuga menziesii Artsdatabankens faktaark 111: 1-3
  • Nedkvitne,K. 1960. Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet Tidskrift for skogbruk 68: 29-33
  • Heiberg, H.H.H 1978. Douglasgranen i Norge Tidskrift for skogbruk 86: 147-160

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Pseudotsuga menziesii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1118