Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Caprella mutica

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3E

Med usikkerhet: SE (HI)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3E , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

C. mutica er et marint leddyr som hører til familien spøkelseskreps (orden Amphipoda). C. mutica har en rekke strategier for fødeopptak og kan fungere både som filter-føder og som detritus-spiser. Naturlig habitat er hardbunn med alger og hydroider, men arten ser ut å særlig foretrekke menneskeskapte, flytende strukturer ( f.eks tau, påler, merder). C. mutica har sin naturlig opprinnelse i nordvestlige Stillehav, og ble observert for første gang i Europa tidlig på 90-tallet i Nederland. Arten ble da beskrevet som en ny art for vitenskapen med navnet Caprella macho. Det ble senere fastslått at den er identisk med C. mutica fra nordvestlige Stillehav. Arten har spredt seg svært raskt globalt i løpet av drøye 30 år og er nå utbredt tilnærmet over hele nordlige havlkule og bl.a. på New Zealand på den sørlige halvkule (Boos, Ashton and Cook 2011).

I Norge ble C. mutica første gang observert og bekreftet på Austevoll i Hordaland, 1999 (Ashton et al, 2006). Arten er i dag kjent fra tallrike oppdrettslokaliteter på kyststrekningen fra Telemark til Troms. Den er ikke påvist fra Vestfold til svenskegrensen, men er funnet langs Sveriges vestkyst.

C. mutica spres som del av begroingssamfunn på båtskrog eller løsrevet flytende materiale. Arten har ikke frittlevende eller svømmende livsstadier og derfor liten evne til egenspredning.

Den kan forekomme i ekstreme tettheter, for eksempel er det på oppdrettsmerder i Skottland registrert opp til 300 000 ind per m2. På tross av at arten har liten evne til egenspredning viser spredningshistorikken at artens invasjonspotensiale er stor. Det er ikke urimelig å forvente at C. mutica vil spre seg til kysten av hele fastlandsnorge. Arten vil bli vurdert også for Svalbard og Jan Mayen

Basert på laboratorieforsøk ble det konkludert at C. mutica kan fortrenge stedegne arter av spøkelseskreps (Shucksmith et. al, 2009). Dette ble ikke bekreftet i undersøkelser av menneskeskapte og naturlige hardbunnshabitater, eller ved modellering i forhold til energi (Coolen et al., 2016). Det er usikkert om hvordan arten vil konkurrere i naturlig habitat, da den foretrekker kunstig hardbunn fremfor naturlig hardbunn. Individtetthet er betydelig lavere i artens naturlige utbredelsesområde enn på de "kunstige" hardbunnshabitetene som den har kolonisert som fremmed art. (Ashton 2006; Boos, Ashton and Cook 2011). Arten vil sannsynligvis være byttedyr for bl.a. leppefisk. Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er er arten vurdert til å ha en middels til høy økologisk effekt.

Konklusjon

C. mutica har på kort tid spredt seg langs hele kysten fra Telemark til Troms. Arten kan potensiellt ha negativ effekt på stedegne arter, og vurderes til risikokategorien svært høy risiko. Det er imidlertid usikkert om arten har evne til å konkurrere med stedegne arter i naturlig habitat, og foreløpig er det få undersøkelser som kan avklare i hvor stor grad arten klarer å etablere seg i naturlige hardbunnshabitater.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er i vekst og spredning. Kan regnes som livskraftig.
Gjeldende rødlistekriterium
A,B, E
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
50
Beskriv underliggende antakelser og data
Antagelsene er basert på artens spredning i Norge. Arten er funnet i en rekke inventeringer i littoralsonen og sublittoralt langs store deler av kysten, med spredning nordover. Det antas at den nå også forekommer i Finnmark
Ekspansjonshastighet i m/år
639.14

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Caprella linearis LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Ja
Caprella linearis LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja False
Pseudoprotella phasma LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Ja
Pseudoprotella phasma LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M14-1 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Ja
M14-2 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M14-3 Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M1-2 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M1-1 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M1-3 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M1-14 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
M1-17 Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Klimaendringer vil sannsynligvis bidra til at arten kan spres til Svalbard ( og eventuelt Bjørnøya/ Jan Mayen)

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten ser ut til å foretrekke menneskeskapte strukturer. (Willis et al., 2004; Buschbaum & Gutow, 2005; Ashton et al., 2007b; Cook et al., 2007b).

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1000000 10 100 500000 10000000 100000000
Forekomstareal (km2) 256 2 4 128 512 1024
Utbredelsesområde (km2) 193000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Arten har stor spredningsevne. Transporteres trolig primært i begroingssamfunn
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2500 3000 4000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark ✘ ✘
Sv Svalbard med sjøområder ✘
Jm Jan Mayen ✘

Utbredelseshistorikk i Norge

I Norge ble C. mutica første gang observert og bekreftet på Austevoll i Hordaland, 1999 (Ashton et al, 2006). Arten er i dag kjent fra tallrike oppdrettslokaliteter på kyststrekningen fra Telemark til Troms. Den er ikke påvist fra Vestfold til svenskegrensen, men er funnet langs Sveriges vestkyst.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1999 2001 1000000
( 1000000   *  4) 		256
( 256   *  4) 		Tallrike forekomster på oppdrettsanlegg Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Ho,Sf
2001 2011 Tallrike forekomster på oppdrettslokaliteter. Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2012 2014 Småbåthavner og oppdrettsanlegg, Vestfold, Rogaland, Hordaland og Nordland 10364
( 10364   *  10) 		156
( 156   *  7) 		Data hentet fra "Artskart". Diverse observasjoner i 2012 og 2014. Utbredelsesartalet er overført til "Nåværende utbredelse" Ve,Ro,Ho,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har spredt seg svært raskt nærmest globalt (tilnærmet hele nordlige havlkule og bl.a. New Zealand på S.halvkule i løpet av drøye 30 år (Boos, Ashton and Cook 2011).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Japanhavet, Japan, Russland

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
  • Stillehavet sørlig

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Japanhavet, både japansk og russisk side (Cook et al., 2007a)

Cook, E.J., Jahnke, M., Kerckhof, F., Minchin, D., Faasse, M., Boos, K. and Ashton, G. 2007a. European expansion of the introduced amphipod Caprella mutica Schurin 1935. Aquatic Invasions 2(4): 411-421

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1990-1999

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1990- Austevoll 1990- Austevoll 1990- Austevoll 1990-1999 Austevoll

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M14-1 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i tidevannssonen
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
M14-2 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i eufotisk sone
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Enkeltarts-sammensetning
 2.0-4.9
M14-3 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn i afotisk sone
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
M1-2 litt beskyttet-svakt eksponert sublitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-1 stille til temmelig beskyttet fast algebunn
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.0
M1-3 beskyttet infralitoral fastbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M1-14 svært brakk svært beskyttet fast algebunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M1-14 svært brakk svært beskyttet fast algebunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-14 svært brakk svært beskyttet fast algebunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M1-17 beskyttet-eksponert sublitoral bergvegg
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Arten har ikke planktoniske spredningsenheter. Juvenile og adulte kan feste seg til f.eks flytende tang, som så kan transporteres med strøm.
med påvekst på skip Spredning Ukjent Ukjent Pågående Er knyttet til påvekstsamfunn, og kan dermed transporteres sammen med disse. Skip, båter, oppdrettsutsyr, fortøyningstao, o.l.
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Selv om Willis et al., (2004) foreslo at arten kunne vært importert sammen med importerte skjell, kan en ikke utelukke at den har kommet med skip, enten fra veggene i ballasvanntanker, eller fra skipsskrog (Cook et al., 2007)
som annen smitte/forurensning på/med dyr Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Tidlige funn kan tyde på at den kan ha fulgt med på og spredd seg fra importerte skjell til akvakultur. (Willis et al, 2004)
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Er knyttet til påvekstsamfunn, og kan dermed transporteres sammen med disse. Skip, båter, oppdrettsutsyr, fortøyningstao, o.l.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Cook, E.J., Jahnke, M., Kerckhof, F., Minchin, D., Faasse, M., Boos, K. and Ashton, G 2007. European expansion of the introduced amphipod Caprella mutica Schurin 1935 Aquatic Invasions 2(4): 411-421
  • Ashton, G. V. 2006. Distribution and dispersal of the non-native caprellid amphipod, Caprella mutica Schurin, 1935.
  • Boos, K., Ashton, G.V. and Cook, E.J.. The Japanese Skeleton Shrimp Caprella mutica (Crustacea, Amphipoda): A Global Invader of Coastal Waters Invading Nature - Springer Series in Invasion Ecology Volume 6, Part 2: 129-156
  • Platvoet, D., de Bruyne, R.H., Meyling, A.W.G. 1995. Description of a new Caprella-species from the Netherlands: Caprella macho nov. spec. (Crustacea, Amphipoda, Caprellidae) Bull. Zool. Mus. Univ. Amsterdam 15(1): 1-4
  • Willis, K.J., Cook, E.J., Lozano-Fernandez, M. and Takeuchi, I. 2004. First record of the alien caprellid amphipod, Caprella mutica, for the UK. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 84: 1027 - 1028
  • Buschbaum, C. and Gutow, L. 2005. Mass occurrence of an introduced crustacean (Caprella cf. mutica) in the southeastern North Sea. Helgoland Marine Research 59: 252 - 253
  • Ashton, G.V., Willis, K.J., Burrows, M.T. and Cook, E.J. 2007. Environmental tolerance of Caprella mutica: Implications for its distribution as a marine non-native species. Marine Environmental Research 64: 305 - 312
  • Shucksmith, R., Cook., E,J., Hughes, D,J., Burrows, M.T. 2009. Competition between the non-native amphipod Caprella mutica and two native species of caprellids Pseudoprotella phasma and Caprella linearis Journal of Marine Biological Association of the United Kingdom 89: 1125–1132
  • Coolen, J.W.P, Lengkeek, W., Degraer, S., Kerckhof, F., Kirkwood R.J. and Lindeboom H.J.. Distribution of the invasive Caprella mutica Schurin, 1935 and native Caprella linearis (Linnaeus, 1767) on artificial hard substrates in the North Sea: separation by habitat Aquatic Invasions 11, Issue 4: 437–449
  • Collin, Samuel B.; Johnson, Ladd E. 2014. Invasive species contribute to biotic resistance: negative effect of caprellid amphipods on an invasive tunicate, Biological Invasions 16:: 2209-2219

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Caprella mutica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1117