Symphoricarpos albus snøbær

Snøbær Symphoricarpos albus er en opptil 3 m høy, rikt grenet busk. Den formerer seg med frø og sprer seg også med rotskudd. Fruktene er kvite bær som ser fristende ut, men som ikke er svært ettertraktet av fugl (og som smaker lite). Busken kommer fra vestlige Nord-Amerika, der den er vidt utbredt i boreal og nordre deler av nemoral sone.

Arten ble funnet forvillet i Norge i 1889 i Te Porsgrunn. Det ble gjort 7-15 funn per 20-årsperiode inntil 1980. Fra da av har antall nyfunn økt betydelig. Økningen kan skyldes fokusering på arter som forvilles fra hager og anlegg, men den innebærer nok også økt takt i spredning og etablering av snøbær, spesielt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, i mindre grad vestpå og i Midt-Norge. Foreløpig er snøbær funnet forvillet få ganger i Nordland og Troms, og skyldes der trolig utkast fra hager, mens den i sørøst og sør i tillegg er frøspredt. Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 7, dvs. at den kan dyrkes i store deler av landet.

Snøbær ble tatt inn til Europa tidlig på 1800-tallet og ble raskt tatt i bruk som prydplante, særlig i landskapshager og parker. Arten spres gjennom hageutkast og er i tillegg frøforvillet sør og sørøst i landet. Fuglene er ikke overmåte begeistret for disse bærene og bidrar trolig bare i begrenset grad til spredningen. Bærene henger ofte på til vinteren kommer.

Arten har et stort invasjonspotensial; den skårer maksimum på median levetid og moderat på ekspansjonshastighet.

Snøbær vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den er ofte registrert i sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: veikanter, skogsveier, gjenstående ved gårder, plasser, hus og hager, i tørr engbakke og langs dyrkamark, på avfallsplasser og annen skrotemark. Imidlertid er det også gjort mange funn på mer naturnære steder: skog og kratt (uspesifisert), edelløvskog, askeskog, furuskog samt i sumpskog, strandkratt og sanddyne. Arten har potensial til å etablere seg i et vidt spekter av naturtyper. Det er angitt at den fortrenger hjemlige arter til en viss grad i Storbritannia (se Day 2011). Busken kan danne større, tette kratt og vil derfor ha negativ effekt på mange delpopulasjoner av hjemlige arter og på naturtyper, men vi kan foreløpig ikke peke på noen konkret naturtype eller art hvor dette kommer til å skje. Bærene er heller ikke så populære hos fugl at det er noen fare for at den påvirker spredning av hjemlige bærbusker.

Snøbær vurderes til høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen av et stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt.