Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Chen rossii eskimogås

Gjelder for Norge med fastland.

Ikke vurdert - utenfor avgrensingen NR

Arten kommer sannsynligvis ikke til etablere seg i Norge i løpet av 50 år.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert

Begrunnelse

Eskimogåsa på tundraen i Nord-Kanada. Enkeltindivider eller par har dukket opp i flere europeiske land, ofte sammen med hvitkinngjess. De ansees å være rømte parkfugler, men det er svært sjelden med viltlevende par i Europa (Kampe-Persson 2010) Et individ ble observert på Ona i Møre og Romsdal 30. september 2008 (Olsen et al. 2010). Funnet regnes som trolig samme fugl som har blitt observert på trekk sammen med hvitkinngjess langs norskekysten i 2002 og 2003. Det er vanskelig eller umulig å bedømme om fuglen er en rømling eller ikke og ble av Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF) plassert i kategori D (ikke spontant forekommende art). Med denne tvilen velger vi å regne arten som fremmed art i Norge. Noen få hekkefunn i Storbritannia (Alien Invaders). Uregelmessig i Finland (TIIRA), Danmark (DOFbasen), Sverige (ARTPORTALEN) og Belgia (Waarnemingen.be). Regelmessig i lite antall i Tyskland (ornitho.de). Ett hekkefunn i Nederland (2003, Waarneming.nl). Slik situasjonen er nå anses det som svært lite trolig at arten vil etablere viltlevende hekkebestand i Norge. Hybridisering er kjent med grågås og hvitkinngås, men tilbakekryssing (introgresjon) er ikke kjent (McCarthy 2006). Vi kan ikke utelukke at hybridisering med truede arter (sædgås og dverggås) vil kunne skje. Risikovurderes ikke.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 1 1 2 1 1 2
Forekomstareal (km2) 0 1 1 2 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Et individ ble observert på Ona i Møre og Romsdal i 2008. Funnet regnes som trolig samme fugl som har blitt observert på trekk sammen med hvitkinngjess langs norskekysten i 2002 og 2003. Noen få observasjoner etter 2008 (2009, 2010, 2012). Noen få hekkefunn i Storbritannia og ett hekkefunn i Nederland. Regelmessig i lite antall i Tyskland. Opptrer ellers fåtallig og uregelmessig i våre naboland. Slik situasjonen er nå vurderes det som svært lite sannsynlig at arten vil danne viltlevende hekkebestand i Norge.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1900 2017 9
( 9   *  1) 		16
( 16   *  1) 		Antall individer er hentet fra Artskart og er ikke identisk med reelt antall individer siden mange observasjoner i Artskart er av samme individer. Et individ ble observert på Ona i Møre og Romsdal i 2008. Funnet regnes som trolig samme fugl som har blitt observert på trekk sammen med hvitkinngjess langs norskekysten i 2002 og 2003. Noen få observasjoner etter 2008 (2009, 2010, 2012) Mr,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Hekker på tundraen i Nord-Kanada. Enkeltindivider eller par har dukket opp i flere europeiske land, ofte sammen med hvitkinngjess. De ansees å være rømte parkfugler, men det er svært sjelden med viltlevende par i Europa. Noen få hekkefunn i Storbritannia og ett hekkefunn i Nederland. Regelmessig i lite antall i Tyskland. Opptrer ellers fåtallig og uregelmessig i våre naboland.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Eskimogjess som dukker opp i Norge stammer trolig fra rømte parkfugler eller fra de få viltlevende parene i Europa.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 7

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ukjent
Økonomiske effekter
Ukjent
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ukjent
Effekter på opphavsbestanden
Ukjent

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kampe-Persson H 2010. Naturalised geese in Europe Ornis Svecica 20: 155–173
  • McCarthy, E. M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Olsen, T.A., Bunes, V., Egeland, Ø., Gullberg, A., Mjølsnes, K.R. & Tveit, B.O. 2010. Sjeldne fugler i Norge i 2008. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 33: 4-48

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Chen rossii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 13. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1085