Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Chen canagicus keisergås

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
(12) 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er limnisk,terrestrisk.

Arten er hjemmehørende på arktisk tundra på vestkysten av Alaska og i NØ-Sibir. Arten forekommer som parkfugl i Europa. Den påtreffes sjelden som forvillet i noen europeiske land, men tilfeldige hekkinger er rapportert (Kampe-Persson 2010). Det er sannsynlig at alle funn dreier seg om rømte parkfugler. Siste hekkefunn i Storbritannia var i 2010 (Holling 2017). I Nederland ble hekkebestanden i 2008 estimert til 5 par (Banks et al. 2008).

Kun 2 observasjoner av enkeltindivider foreligger fra Norge (1996 i Rogaland og 2014 i Troms).

Begge de norske funn dreier seg om fugler som enten har rømt fra fangenskap i Norge eller har kommet ved egen hjelp fra bestandene i våre naboland.

Arten har ikke fått fotfeste i noen land i Vest-Europa. Det er derfor lite trolig at arten vil etablere seg med en reproduserende bestand i Norge i årene som kommer.

Ingen kjente effekter på stedegne arter (Marchant 2016). Kan hybridisere med en rekke gåsearter, men introgresjon er sjelden og kun kjent med grågås (McCarthy 2006).

Konklusjon

Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Ytterst få observasjoner er gjort av arten i Norge. Økologisk effekt ansees å være liten. Det vi har av observasjoner fram til nå tyder på at arten har vanskeligheter med å etablere hekkebestand i Norge. Samlet sett gir dette risikokategorien "lav risiko" (LO) etter H-kriteriet (økologisk effekt).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Bare ett individ sett i Norge på 2000-tallet.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Bare ett individ sett i Norge på 2000-tallet. Uregelmessig observert i Danmark og Sverige.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anser anser Nei Nei Nei Ja

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten er utpreget polar, og forekommer hovesakelig i tundraområder. Kan også opptre i boreal og nemoral sone

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1 1 1 2 1 1 2
Forekomstareal (km2) 0 1 1 2 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Kun 2 observasjoner av enkeltindivider foreligger fra Norge og bestandene i våre naboland er også små. Derfor er det lite trolig at arten vil etablere seg i Norge i årene som kommer.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 4 10

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kun 2 observasjoner av enkeltindivider foreligger fra Norge (1996 i Rogaland og 2014 i Troms).
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1900 2017 Reime, Hå, Rogaland 2
( 2   *  1)
8
( 8   *  1)
Kun 2 observasjoner av enkeltindivider foreligger fra Norge (Rogaland i 1996 og Troms i 2014) Ro,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten forekommer som parkfugl i Europa. Den påtreffes sjelden som forvillet i noen europeiske land, men tilfeldige hekkinger er rapportert (Kampe-Persson 2010). Det er sannsynlig at alle funn dreier seg om rømte parkfugler. Siste hekkefunn i Storbritannia var i 2010 (Holling 2017). I Nederland ble hekkebestanden i 2008 estimert til 5 par (Banks et al. 2008).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Nåværende utbredelse

Polart -
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Det er sannsynlig at begge de norske funnene dreier seg om fugler som har rømt fra fangenskap i Norge eller andre land i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1990-1999

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1996 Reime, Hå, Rogaland

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T3 Fjellhei, leside og tundra
0.0-1.9
0.0
T10 Arktisk steppe
0.0-1.9
0.0
T9 Mosetundra
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent 2 - 10 Pågående Kun 2 observasjoner i Norge pr 03.08.2017

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 7

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Genetiske ressurser
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Kampe-Persson H 2010. Naturalised geese in Europe Ornis Svecica 20: 155–173
  • Høyland, B.O., Heggland, H. & Mjøs, A.T. 2000. Sjeldne fugler i Norge i 1996. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF). Fugleåret 1996 Vår Fuglefauna suppl. nr. 3: 4-24
  • McCarthy, E. M. 2006. Handbook of avian hybrids of the world. Oxford University Press.
  • Kampe-Persson, H. & Lerner, H. 2007. Occurence of hybrid gees in Sweeden - a conservation problem? Ornis Svecica 17: 154-186
  • Marchant, J. 2016. Emperor Goose, Anser canagica NNSS, GB non-native species secretariat. http://www.nonnativespecies.org/
  • Banks, A. N., Wright, L. J., Maclean, I. M. D., Hann, C. & Rehfisch, M. M. 2008. Review of the Status of Introduced Non-Native Waterbird Species in the Area of the African-Eurasian Waterbird Agreement: 2007 Update BTO Research Report No. 489. British Trust for Ornithology, The Nunnery, Thetford, Norfolk
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Carboneras, C. & Kirwan, G.M. 2017. Emperor Goose (Anser canagicus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from http://www.hbw.com/node/52819 on 4 August 2017)

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Chen canagicus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 4. July) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1083