Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Viviparus viviparus buttelvesnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er limnisk.

Buttelvesnegl (Viviparus viviparus) er i Norge tilknyttet lavereliggende innsjøer og dammer, men andre steder finnes den i også i kanaler og sakteflytende elver.

Her til lands er arten påvist i Oslo-området, "hist og her" (Friele 1853), samt i følgende lokaliteter i Oslo: Båntjern, (Artskart), Frognerdammen (Tidemand-Ruud 1898, Økland 1990), Svartkulp (Blindheim mfl. 2003) og Bogstadvannet (Artskart, Olsen og Reiso 2005). Den er også funnet i Ulvenvann i Lier/Asker (Økland 1990, Midtgaard 1993, Artskart), samt i flere vann i Asker: Nordvannet (Artskart), Padderudvann, (Økland 1990, Artskart), Hogastadvann (Økland 1990), Finnsrudvann, (Økland 1990, Artskart) og Brendsrudvannet, (Økland 1990, Artskart).


Det er usikkert i hvor stor grad denne arten på egen hånd sprer seg bort fra de stedene den har blitt satt ut, men ettersom den trives i rennende vann, er det grunn til å tro at elver og bekker nedstrøms lettere kan la seg kolonisere, til tross for at arten er vivipar og "føder" relativt store unger. Arten kan trolig også bli spredt via mennesker og fugl. Den ble satt ut i Oslo-området på 1800-tallet.

Arten synes i liten grad å ha utvidet sitt utbredelsesområde de sist 100 år. På grunn av at arten er vivipar (ungene er ca. 6 mm lange når de forlater foreldredyret), har den liten mulighet for passiv spredning, og spredningshastigheten blir følgelig lav (Økland og Økland 2002). Invasjonspotensialet antas derfor å være lavt.

Arten er stedvis tallrik og individene store. Ut ifra det kan man anta at arten kan konkurrere med stedegne arter om både plass og næring. Det er derimot ikke rapportert om økologiske effekter av arten og den er derfor vurdert til å liten eller ingen økologisk effekt.

Konklusjon

Med utgangspunkt i begrenset invasjonspotensial og og liten eller ingen økologisk effekt på stedegne arter er Buttelvsnegl (Viviparus viviparus) vurdert til lav risiko (LO).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
B2a(i)
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 20 2 3 4 40 60 80
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 10

Potensiell utbredelse

Arten ser ut til å ha lav spredningsevne. Mørketall og antatt utbredelse om 50 år er derfor lave.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 60 120 240

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Her til lands er arten påvist i Oslo-området, "hist og her" (Friele 1853), samt i følgende lokaliteter i Oslo: Båntjern, (Artskart), Frognerdammen (Tidemand-Ruud 1898, Økland 1990), Svartkulp (Blindheim mfl. 2003) og Bogstadvannet (Artskart, Olsen og Reiso 2005). Den er også funnet i Ulvenvann i Lier/Asker (Økland 1990, Midtgaard 1993, Artskart), samt i flere vann i Asker: Nordvannet (Artskart), Padderudvann, (Økland 1990, Artskart), Hogastadvann (Økland 1990), Finnsrudvann, (Økland 1990, Artskart) og Brendsrudvannet, (Økland 1990, Artskart).


for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1897 2017 20
( 20   *  2)
OsA,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten finnes i det meste av Europa, inkludert Storbritannia. Noen få funn i Nord-Amerika.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Arten er opprinnelig europeisk, men vanskelig å angi eksakt mht. klimasoner.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kom fra Europa, men vanskelig å spesifisere ytterligere.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - <1853

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur <1853 Friele (1853)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
L1 Eufotisk fast ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Arten ble satt ut i Osloområdet, inkludert Frognerdammen, på 1800-tallet (Økland 1990).
med mennesker og deres bagasje Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Det antas at arten kan bli spredt via mennesker.
øvrige blindpassasjerer Spredning Ukjent Ukjent Ukjent Det antas at arten, som øvrige ferskvannssnegler, kan bli spredt via fugl.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Økland J. og Økland K.A. 2002. Snegler i ferskvann og databaser med artsfunn i Norge Fauna, Oslo 55 (3): 116–135
  • Midtgaard F. 1993. Fokus på norske landsnegl Fauna, Oslo 46 (4): 230–231
  • Olsen K.M. og Reiso S. 2005. Biologiske undersøkelser i innsjøer i Oslo kommune 2004 Siste Sjanse-notat 2005-17 10+9 s.
  • Tidemand-Ruud J. 1898. Land- og ferskvandsmollusker i Kragerø omegn Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 34: 241–248
  • Økland, J. 1990. Lakes and snails. Environment and Gastropoda in 1,500 Norwegian lakes, ponds and rivers. Universal Book Services/DR. W. Backhuys. 516 s
  • Blindheim T., Bendiksen E., Olsen K.M. og Reiso S. 2003. Kartlegging av naturtyper i Oslo kommune 2002 Siste Sjanse-notat 2003-2 63 s.
  • Friele J. 1853. Norske Land- og Ferskvands-Mollusker, som findes i Omegnen af Christiania og Bergen Feilberg & Landmark. Christiania V+65 s.

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Viviparus viviparus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1067