Viviparus viviparus buttelvesnegl

Buttelvesnegl (Viviparus viviparus) er i Norge tilknyttet lavereliggende innsjøer og dammer, men andre steder finnes den i også i kanaler og sakteflytende elver.

Her til lands er arten påvist i Oslo-området, "hist og her" (Friele 1853), samt i følgende lokaliteter i Oslo: Båntjern, (Artskart), Frognerdammen (Tidemand-Ruud 1898, Økland 1990), Svartkulp (Blindheim mfl. 2003) og Bogstadvannet (Artskart, Olsen og Reiso 2005). Den er også funnet i Ulvenvann i Lier/Asker (Økland 1990, Midtgaard 1993, Artskart), samt i flere vann i Asker: Nordvannet (Artskart), Padderudvann, (Økland 1990, Artskart), Hogastadvann (Økland 1990), Finnsrudvann, (Økland 1990, Artskart) og Brendsrudvannet, (Økland 1990, Artskart).

Det er usikkert i hvor stor grad denne arten på egen hånd sprer seg bort fra de stedene den har blitt satt ut, men ettersom den trives i rennende vann, er det grunn til å tro at elver og bekker nedstrøms lettere kan la seg kolonisere, til tross for at arten er vivipar og "føder" relativt store unger. Arten kan trolig også bli spredt via mennesker og fugl. Den ble satt ut i Oslo-området på 1800-tallet.

Arten synes i liten grad å ha utvidet sitt utbredelsesområde de sist 100 år. På grunn av at arten er vivipar (ungene er ca. 6 mm lange når de forlater foreldredyret), har den liten mulighet for passiv spredning, og spredningshastigheten blir følgelig lav (Økland og Økland 2002). Invasjonspotensialet antas derfor å være lavt.

Arten er stedvis tallrik og individene store. Ut ifra det kan man anta at arten kan konkurrere med stedegne arter om både plass og næring. Det er derimot ikke rapportert om økologiske effekter av arten og den er derfor vurdert til å liten eller ingen økologisk effekt.

Med utgangspunkt i begrenset invasjonspotensial og og liten eller ingen økologisk effekt på stedegne arter er Buttelvsnegl (Viviparus viviparus) vurdert til lav risiko (LO).