Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Deroceras invadens gartnerkjølsnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,3E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 [23] 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Gartnerkjølsnegl Deroceras invadens (Limacidae) kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet, trolig Italia, men forekommer nå på flere kontinent og er særlig vanlig i Europa.

De første funnene utendørs i Norge stammer fra 1983 og 1984, da gartnerkjølsnegl ble funnet fire steder på Vestlandet. På to av stedene på gressbakker utenfor gartnerier, de to andre på noe mer naturlige habitater, men allikevel i umiddelar nærhet til bebyggelse (H.W. Waldéns dagbøker). I de siste 15 årene har arten blitt registrert flere steder på Vestlandet i forbindelse med studier av brunskogsnegl (f.eks. Hatteland et al. 2011). Den har også blitt registrert i Oslo og Rogaland av henholdsvis BioFokus og Norsk Entomologisk Forening.

Arten blir spredt via plantemateriale, jord og diverse last tilsvarende andre landlevende snegler.

Gartnerkjølsnegl har spredt seg til store deler av Europa samt Sør og Nord-Amerika, Afrika, Australia og New Zealand (Hutchinson et al. 2014). I Europa har arten spredt seg siden 1930-tallet og er nå utbredt i både Øst- og Vest-Europa inkludert Storbritannia. Arten ser ut til å inneha en svært god tilpasningsevne og har blitt registrert fra en rekke forskjellige habitat verden over (Hutchinson et al. 2014). Den har også etablert seg i områder med kalde vintre og man kan derfor forvente at arten kan etablere seg i store deler av Norge.

Arten er kjent for å være relativt aggresiv i forhold til andre snegl og kan ha negativ effekt på stedegne arter som brunkjølsnegl, Deroceras laeve (Rowson et al. 2014). Arten påtreffes typisk i hager, parker og jordbruksområder der den kan gjøre stor skade. Man har også registrert at gartnerkjølsnegl etablerer seg i semi-naturlige og naturlige habitat over tid.

Konklusjon

Gartnerkjølsnegl har kun blitt registrert noen få steder i Norge, men arten kan potensielt spre seg til store deler av landet i årene fremover. Den er særlig kjent for å gjøre skade i hager og jordbruksområder, men kan i tillegg ha negative effekter på stedegne arter og kan dessuten etablere seg i semi-naturlige og naturlige habitat. Arten er derfor vurdert til "høy risiko".

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Rødlistekriteriet er vurdert ut fra kjente forekomster av arten per 2017.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1
Beskriv underliggende antakelser og data
Antakelsen er basert på registrerte funn i Artsobservasjoner.no
Ekspansjonshastighet i m/år
53.78

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Deroceras laeve LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Deroceras reticulatum LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Deroceras agreste LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 11 1 11 11 11
Forekomstareal (km2) 28 1 1 100 28 28 2800
Utbredelsesområde (km2) 29204
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Gartnerkjølsnegl har blitt registrert i forbindelse med studier av brunskogsnegl på Vestlandet (f.eks. Hatteland et al. 2011). Siden arten forekommer flere steder på Vestlandet så kan det også forventes at arten har etablert seg på Sør- og Østlandet. Arten har vist seg å kunne etablere seg i områder med relativt kalde vintre, eksempelvis midtre deler av Sverige (Hutchinson et al. 2014).
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 1000 10000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

De første funnene utendørs i Norge stammer fra 1983 og 1984, da gartnerkjølsnegl ble funnet fire steder på Vestlandet. På to av stedene på gressbakker utenfor gartnerier, de to andre på noe mer naturlige habitater, men allikevel i umiddelar nærhet til bebyggelse (H.W. Waldéns dagbøker). I de siste 15 årene har arten blitt registrert flere steder på Vestlandet i forbindelse med studier av brunskogsnegl (f.eks. Hatteland et al. 2011). Den har også blitt registrert i Oslo og Rogaland av henholdsvis BioFokus og Norsk Entomologisk Forening.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1950 2017 11
( 11   *  1) 		28
( 28   *  1) 		OsA,Ro,Ho
1950 2017

Utbredelseshistorikk i utlandet

De første funnene i Sverige er fra slutten av 1950-tallet (Proschwitz 2009) der den først ble beskrevet som en art som forekom i veksthus (Waldén 1960). I de siste 30 årene har den etablert seg utendørs mange steder i Sverige og er nå utbredt i 12 provinser (von Proschwitz 2016).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Gartnerkjølsnegl antas å ha sin naturlige utbredelse i Middelhavsområdet og er blant annet registrert i Italia (Reise et al. 2011). Deroceras invadens er dens riktige vitenskapelige navn siden D. panormitanum, som forekommer på Malta og Secilia, er ulik både basert på genetiske analyser, morfologi og parringsatferd (Reise et al. 2011).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Afrika
Tropisk -
  • Nord- og Mellom-Amerika
Ukjent -
  • Sør-Amerika
Der er utbredt i mange land i Sør-Amerika, men ikke klart hvilke klimasoner.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1967

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1983 Tre steder i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal (leg. H.W. Waldén)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
TS-T4 Levende planter på land
0.1-1.9
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
5.0-9.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
5.0-9.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som parasitter på/i planter Ukjent Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med container/last Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
som parasitter på/i planter Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
som annen smitte/forurensninger på/med planter Spredning Ukjent Ukjent Ukjent spredning via plantemateriale
med organisk emballasje Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Skadegjører i grønnsaksproduksjoner
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta Bohusläns museums förlag 160 s.
  • Solhøy T. 1977. Provisorisk bestemmelsestabell. Vestlandets terrestre gastropoder Zoologisk Museum, Univ. i Bergen 29 s.
  • Olsen K.M. 2002. Landsnegler i Norge – en oppsummering og en presentasjon av tre nye arter, Oxychilus navarricus (Bourguignat, 1870), Lucilla singleyana (Pilsbry, 1890) og Hawaiia minuscula (Binney, 1840) Fauna, Oslo 55 (2): 66–77
  • Hatteland, B.A., Symondson, W.O.C., King, R.A., Skage, M., Schander, C. & Solhøy, T. 2011. Molecular analysis of predation by carabid beetles (Carabidae) on the invasive Iberian slug Arion lusitanicus Bulletin of Entomological Research 101: 675-686
  • Hutchinson, J.M.C, Reise, H. & Robinson, D.G. 2014. A biography of an invasive terrestrial slug: the spread, distribution and habitat of Deroceras invadens NeoBiota 23: 17-64
  • Reise, H., Hutchinson, J.M.C., Schunack, S. & Schlitt, B. 2011. Deroceras panormitanum and congeners from Malta and Sicily, with a redescription of the widespread pest slug as Deroceras invadens n. sp. Folia Malacologia 19: 201-223
  • Rowson, B., Anderson, R., Turner, J.A. & Symondson, W.O.C. 2014. The slugs of Britain and Ireland: undetected and undescribed species increase a well-studied, economically important fauna by more than 20% PLoS ONE 9: e91907. doi:10.1371/journal.pone.0091907

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Deroceras panormitanum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 20. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1061