Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Ikke-marine invertebrater

Arion vulgaris brunskogsnegl

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3E

Geografisk variasjon i risiko.

NB - Vurderingen er justert etter publisering:
Artens ekspansjonshastighet er justert. Dette innebærer ingen endring i risikokategori.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er terrestrisk.

Brunskogsnegl ble tidligere feilaktig kalt iberiaskogsnegl, og i vitenskapelig litteratur brukes både Arion vulgaris og Arion lusitanicus (Arionidae). Det er likevel kun A. vulgaris som skal brukes siden den sistnevnte kun er registrert i Portugal og Spania og er både morfologisk og genetisk ulik brunskogsnegl (Hatteland et al. 2015). Brunskogsneglen kommer trolig opprinnelig fra Frankrike, men er nå vanlig i store deler av Europa (Zemanova et al. 2016).

Arten ble registrert 3 steder i Norge i 1988: Langesund (Telemark), Kråkerøy (Østfold), og Molde (Møre og Romsdal). Brunskogsneglen har siden spredt seg særlig i Oslofjord-området og Vestlandet samt forekommer også en rekke steder ellers i Sør-Norge (von Proschwitz & Winge 1994; Hatteland et al. 2013). Den har også etablert seg flere steder i Nord-Norge og forekommer så langt nord som Finnsnes kommune i Troms fylke.

Brunskogsnegl sprer seg særlig med plantemateriale, jord og diverse landtransport som andre landlevende snegler.

Brunskogsneglen har langt på vei allerede realisert sitt invasjonspotensiale i Norge i og med at den er vanlig i store deler av landet fra sør til nord. I tillegg opptrer den ofte i store mengder siden den har en stor reproduksjonsevne (von Proschwitz 2009; Roth et al. 2012). Tilsvarende spredning har også blitt observert i Sverige (von Proschwitz 1992). Arten er først og fremst vanlig i hager, parker og jordbruksområder, men har også en del steder etablert seg i løvskog.

Brunskogsnegl har negative effekter på stedegne snegler som svartskogsnegl, særlig i form av fortrenging som også inkluderer hybridisering (Hatteland et al. 2015). Likevel vil svartskogsneglen fortsatt være vanlig i Norge siden disse også forekommer i barskog som er habitat som brunskogsneglen sjelder forekommer. Brunskogsnegl er i stor grad alteter, og spiser en lang rekke vekstarter, både døde og levende, samt en del animalsk føde. Så å si alle vekster som det er vanlig å ha i hager står på menyen, og brunskogsneglen utgjør mange steder et betydelig problem for hageeiere og jordbrukere. Det er også vist at brunskogsnegl har effekt på biomangfold av ville vekster (Buschmann et al. 2005; Lanta 2007). I tillegg er det også vist i at den kan være vektor for sykdomspatogener som Listeria monocytogenes (Gismervik et al. 2015). Videre har den også med seg en rekke snegleparasitter som nematoder (Ross et al. 2016) og ikter (Haukeland, S. upubliserte data).

Konklusjon

Dette er en art som siden slutten av 1980-tallet har spredt seg til store deler av Norge, og i mange områder har blitt svært tallrik, både i hager og i en lang rekke naturtyper. Det er en overvekt av forekomster i eller i tilknytning til bebygde områder, men den forekommer også i løvskog og blandingsskog. Brunskogsnegl fortrenger stedegne snegler der den etablerer seg og har dermed en effekt på biomangfold særlig i bebygde områder og semi-naturlige habitater.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Gjeldende rødlistekriterium
4
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1100
Ekspansjonshastighet i m/år
2424.82

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Arion ater LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Nei False

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Arion ater Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Man kan forvente at et fuktigere klima og høyere vintertemperaturer vil ha en positiv påvirkning på overlevelse og kan føre til at arten blir vanligere i Nord-Norge (Hatteland et al. 2013).

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten har etablert seg best i kystnære områder og forekommer ikke over skoggrensen

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 11029 1 11029 11029 11029
Forekomstareal (km2) 1692 1 10 20 1692 16920 33840
Utbredelsesområde (km2) 312350
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 30000 40000 50000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘ ✘
Op Oppland ✘ ✘ ✘
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘ ✘ ✘
No Nordland ✘ ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘ ✘
Fi Finnmark ✘
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble registrert 3 steder i Norge i 1988: Langesund (Telemark), Kråkerøy (Østfold), og Molde (Møre og Romsdal). Brunskogsneglen har siden spredt seg særlig i Oslofjord-området og Vestlandet samt forekommer også en rekke steder ellers i Sør-Norge (von Proschwitz & Winge 1994; Hatteland et al. 2013). Den har også etablert seg flere steder i Nord-Norge og forekommer så langt nord som Finnsnes kommune i Troms fylke.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1988 2017 11029
( 11029   *  1) 		1692
( 1692   *  1) 		Kunnskap er basert på kartleggingsstudier publisert i Fauna norvegica i 2013 Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten ble spredt i de sentrale deler av Europa fra 1960-tallet. Videre fant man arten i Sverige på 1970-tallet.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Basert på genetiske analyser så kan arten antas å stamme fra Frankrike (Hatteland et al. 2015; Zemanova et al. 2016)

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1988

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1988
Norsk natur 1988

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
  • 1AR-A-0_EL: Edellauvtrær og boreale lauvtrær er relative samdominanter
 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 10.0-19.9
TS-T4 Levende planter på land
10.0-19.9
T44-C-1 åker
2.0-4.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
20.0-49.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 10.0-19.9
T42-C-1 blomsterbed og liknende
20.0-49.9
  • Artsgruppe-sammensetning
 10.0-19.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med container/last Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent
av habitatmateriale, jord o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med container/last Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent
øvrige blindpassasjerer Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent
som annen smitte/forurensninger på/med planter Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Ukjent

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Bær og grønnsaksproduksjoner
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Velvære og estetiske verdier
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hatteland, B. A., Roth, S., Andersen, A., Kaasa, K., Støa, B. og Solhøy, T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway Fauna norvegica 32: 13-26
  • Hatteland, B.A., Solhøy, T., Schander, C., Skage, M., von Proschwitz, T. & Noble, L.R. 2015. Introgression and Differentiation of the Invasive Slug Arion vulgaris from Native A. ater Malacologia 58: 303-321
  • Proschwitz T.v. og Winge K. 1994. Iberiaskogsnegl – en art på spredning i Norge. – Fauna, Oslo 47 (3): 195–203.
  • von Proschwitz, T. 1992. Den spanska skogsnigeln Arion lusitanicus Mabille - en art i snabb spridning med människan i Sverige Göteborgs Naturhistoriska Museum 1992: 35-42
  • Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
  • Zemanova, M.A., Knop, E. & Heckel, G. 2016. Phylogeographic past and invasive presence of Arion pests slugs in Europe Molecular Ecology 25: 5747-5764
  • Lanta, V. 2007. Effect of slug grazing on biomass production of a plant community during a short-term biodiversity experiment Acta Oecologia 32: 141-151
  • Buschmann, H., Keller, M., Porret, N., Dietz, H. & Edwards, P.J. 2005. The effect of slug grazing on vegetation development and plant species diversity in an experimental grassland Functional Ecology 19: 291-298
  • Gismervik, K., Aspholm, M., Rørvik, L.M., Bruheim, T., Andersen, A. & Skaar, I. 2015. Invading slugs (Arion vulgaris) can be vectors for Listeria monocytogenes Journal of Applied Microbiology 118: 809-816
  • Ross, J.L., Ivanova, E.S., Hatteland, B.A., Brurberg, M.B. & Haukeland, S. 2016. Survey of nematodes associated with terrestrial slugs in Norway. Journal of Helminthology 90: 583-587

Siden siteres som:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2019, 5. februar). Arion vulgaris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1059

Tidligere versjon:

Hatteland BA, Gammelmo Ø, Endrestøl A, Elven H, Ottesen P, Søli G, Åstrøm S og Ødegaard F (2018, 5. juni). Arion vulgaris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/old_version/N_1059.2018-06-05.pdf