Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Ostrea chilensis

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.

Ostrea chilensis er en østersart som kan vokse på hardbunn, grus-og steinbunn og bløtbunn fra tidevannssonen og ned til ca 15m dyp. O. chilensis er av noen forfattere regnet som et synonym til Tiostrea lutaria, mens andre regner at de er ulike arter. Her er de betraktet som samme art.

O. chilensis krever minst 2 måneder med temperaturer over 14 C for å gyte. Arten er vanligvis protandrisk-, men kan være alternerende hermafroditt. O. chilensis har sin naturlige utbredelse på New Zealand, og ble introdusert til nord-Wales der den ble holdt i karantene. Individer av arten ble første gang satt ut i naturen i Wales i 1963, men døde etter en streng vinter. Et nytt forsøk ble gjort i 1970 hvor individer fra Wales ble satt ut i Menai Strait (Wales). Arten har overlevd der og så spredd seg i nærområdet, hvor nye funn har dokumentert spredning på ca 1 km i året. Det bør bemerkes at dette er i en lokalitet med ekstrem sterk tidevannsstrøm 4 ganger i døgnet.

Arten er dørstokkart for Norge.

Arten spres ved forvilling fra kultur eller som blindpassasjer sammen med transport av andre arter av østers. Arten kan også spres som påvekst på skip. I motsetning til mange andre Ostrea- og Crassostrea-arter, beholder hunnskjellene befruktede egg og larver i kappehulen til pediveliger-stadiet hvor de er klare til å bunnslå. Spredningsdistanse for det frittlevende stadiet er dermed normalt lav.

O. chilensis er vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensiale. Sekundærspredning av O. chilensis til Norge fra Wales er lite sannsynlig. Området som for øyeblikket har temperaturregime som likner voksestedet i Wales er fra Rogaland - Sogn og Fjorane . Arten tåler dårlig strenge vintre, og dette vil sannsynligvis begrense artens sprednings langs sørlandskysten og østover. Nordover vil arten etter hvert begrenses av lave sommertemperaturer. Dersom den etablerer seg i Norge vil egenspredning langs kysten dessuten være lav på grunn av kort pelagisk larvefase. Selv om arten gjennomgikk en rask ekspansjon på 2000-tallet i Menai Strait (Wales), er det lite som tyder på at liknende ekspansjon vil skje i nær fremtid. ( Ref. http://naturalhistory.museumwales.ac.uk/BritishBivalves/Browserecord.php?-recid=217 ).

O. chilensis konkurrerer med andre bunntilknyttede filterfødere om plass og mat. Imidlertid er arten er utsatt for en rekke sykdommer og er selv byttedyr for en rekke predatorer ( bl.a. pigghuder, andre mollusker og krepsdyr). O. chilensis er derfor vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt.

Konklusjon

O. chilensis er en dørstokkart for Norge med nærmeste lokalitet i Wales. Arten har ingen kjent økologisk effekt på stedegne arter, er svært utsatt for parasitten Bonamia exitiosa og har et begrenset invasjonspotensiale. O. chilensis er derfor vurdert til lav risiko (LO).


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på <500 km2 . Arten har vært dyrket i en forskningslokalitet i Menai Strait i Wales. Morgan (2012). Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp. Dette innebærer at arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse og at de enkelte bestandene kan gjennomgå store fluktuasjoner. Arten har vist seg svært sårbar for Haplosporiden Bonamia exitiosa , som nå finnes over betydelige dellerr av Europa, Carnegie, (2017).
Gjeldende rødlistekriterium
B2ac.
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
100
Usikkerhet
50-500
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
100
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Erfaringer/Data fra Wales (Morgan, 2012). På denne lokaliteten er det observert ca 1000 m spredning pr årfra 1992-2009. Men denne spredningen har skjedd i Menai-kanalen, en lokalitet med usedvanlig sterk tidevannstrøm som passerer hele kanalens lengde ( ca 20 km) 4 ganger i døgnet. Den observerte spredningshastigheten vil neppe være representativ for vanlige strømforhold langs kysten. Det er derfor foreslått en spredningshastighet som er mer i tråd med artens spredningsøkologi (larven beholdes inne i kappehulen til den er klar til bunnslåing.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Mytilus edulis LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Mytilus edulis LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Ostrea edulis NT Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Ostrea edulis NT Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
Littorina littorea LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Chlamys varia LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Chlamys varia LC Nei Svak Ja Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Ostrea edulis Nei Bonamia ostrae 2 Ja Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Varmere /lengre somre vil øke artens spredningspotensiale

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er avhengig av to mnd med temperatur > 14C for gyting, Morgan, 2012.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Følsom for lave vintertemperaturer. Østnorge vil sannsynligvis ha for lave vintertemperaturer. Anslaget om 50 år har antatt en forekomst pr fylke som laveste anslag, 4 forekomster pr fylke som beste anslag og 10 forekomster pr fylke som høyt anslag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 24 96 240

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er dørstokkart for Norge.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Importert til Wales i 1963, men misslykket på grunn av en hard vinter. Ny import i 1970 og utsetting av vill bestand i Menai Bridge. Arten har spredd seg 16 km fra 1992-2009 men har gått sterkt tilbake i kalde vintre.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet sørlig
Chile og New Zealand (Morgan, 2012)

Nåværende utbredelse

  • Stillehavet sørlig
Chile, ,New Zealand, Wales, Manai Strait (Morgan,2012)

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Dørstokkart

Første observasjon i Norge

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
MS-M1_1 stein og grov grus i marine systemer
0.0
MS-M1_1 stein og grov grus i marine systemer
0.0
MS-M1_3 flatt–sterkt hellende fast fjell i marine systemer
0.0
MS-M1_3 flatt–sterkt hellende fast fjell i marine systemer
0.0
MS-M2 Bløtbunn i marine systemer
0.0
MS-M2 Bløtbunn i marine systemer
0.0
MS-M6 Levende marine dyr
0.0
MS-M6 Levende marine dyr
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Nærmeste lokalitet er Wales. Arten ble forsøkt som akvakulturorganisme i Wales, viste seg utsatt for sykdommer, og forøkslokaliteten forlatt.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Kultiverte og høstesde bestander i opprinnelsesområdet oppnår høy pris.
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
  • Næringsstoffkretsløp
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Tredimensjonalt strukturerende. Habitatddannende.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • N. E. Buroker, P. Chanley, H. J. Chanfield & P. Dinamani 1983. Systematic status of two oyster populations of the genus Tiostrea from New Zealand and Peru Marine Biology 77: 191-200
  • Joint Nature Concervation Committee (JNCC) 2011. Tiostrea lutaria
  • C. A. Richardson, R. Seed, E. Al-Roumaihi & L. McDonald 1993. Distribution, shell growth and predation of the New Zealand oyster Tiostrea (=Ostrea) lutraria Hutton, in the Menai Strait, North Wales Journal of Shellfish Research 12B: 207-214
  • Morgan, E. H. 2012. The invasion potential of the non-native Chilean oyster (Ostrea chilensis Philippi 1845) in the Menai Strait (North Wales, UK): present observations and future predictions Ph-D Thesis School of Ocean Sciences Bangor University: 196
  • Carnegie. R.B. 2017. Bonamiosis of oysters caused by Bonamia exitiosa. ICES Identification Leaflets for Diseases and Parasites of Fish and Shellfish. 66: 6pp

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Ostrea chilensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 16. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1055