Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Telekia speciosa tusenstråle

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tusenstråle Telekia speciosa er en opptil 2 m høy, storbladet urt (staude) som formerer seg med frø. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia.

Første registrering av tusenstråle er fra 1943 i Ho Bergen, og første etablering i 1945 i No Brønnøy: Strompdal, der arten sto fortsatt i 2015. Tusenstråle er funnet forvillet (evt. utkastet) fra hager i 8-16 ganger pr. 20-årsperiode fram til 2000, men i de siste 16 årene hele 57 ganger. Den finnes spredt fra Østfold til Troms, med flest funn på søndre Østlandet og på Vestlandet.

Tusenstråle er innført som prydplante; den er handelsvare og markedsføres med herdighet 6. Fruktene er vindspredte og kan spres over en viss distanse (100 m eller mer).

Tusenstråle har et moderat invasjonspotensial, et resultat av en moderat median levetid og en moderat ekspansjonshastighet.

Arten er storvokst og kan fortrenge andre arter der den etablerer seg. Den er funnet forvillet (eller utkastet) i ulike naturtyper: skogkant og lauvkratt, eng og gressbakker, tidligere beitemark, og på skrotemark, bl.a. avfallshauger, mest på fuktig mark. Tusenstråle er en høgstaude og kan ha størst virkning der den kommer inn i næringsrik skog og er funnet i barskog, edellauvskog, boreal lauvskog og i kombinasjonstyper. Arten etablerer seg lett i blant annet nedlagt eng, skogkanter og vasskanter. Så langt har arten vist bare moderat tendens til å etablere seg utafor forstyrret mark, men den har potensial til å etablere seg på fuktige, litt skyggefulle steder i ulike typer skog, inkludert flommarkskog. Foreløpig er effekten av arten liten. Den fortrenger andre og oftest mer lågvokste urter, men foreløpig i liten grad.

Konklusjon

Tusenstråle vurderes til låg økologisk risiko på grunn av et moderat invasjonspotensial i kombinasjon med en liten økologisk effekt.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 80 forekomster med ofte et betydelig antall individer per forekomst, og ingen tegn på tilbakegang. Beste anslag på forekomstareal er 1500 (inkludert mørketall på 5), og dette gir VU i henhold til B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
225
Nedre kvartil
190
Øvre kvartil
260

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 300 3 5 8 900 1500 2400
Utbredelsesområde (km2) 290000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har potensial i alle fylker nord til og med Troms, trolig også i de sørligste delene av innlandsfylkene Hedmark og Oppland. Vi anslår en dobling i forekomstareal de kommende 50 år. Dette er et nokså konservativt anslag, tatt i betraktning ekspansjonshastigheten de siste tiårene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1800 3000 4800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘ ✘
Tr Troms ✘ ✘
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første registrering av tusenstråle er fra 1943 i Ho Bergen, og første etablering i 1945 i No Brønnøy: Strompdal, der arten sto fortsatt i 2015. Tusenstråle er funnet forvillet (evt. utkastet) fra hager i 8-16 ganger pr. 20-årsperiode fram til 2000, men i de siste 16 årene hele 57 ganger. Den finnes spredt fra Østfold til Troms, med flest funn på søndre Østlandet og på Vestlandet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1941 1960 24
( 24   *  1) 		OsA,Ve,Aa,No
1961 1980 32
( 32   *  1) 		OsA,Bu,Aa,Mr
1981 2000 16
( 16   *  1) 		OsA,Bu,Ve,Aa,Ro,Ho,Sf
2001 2016 228
( 228   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr
1943 2016 324
( 324   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Åstrakter og fjellstrøk i Sørøst-Europa og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1943

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1943 Ho Bergen: Storetveit 1945 No Brønnøy: Strompdal, Smitoftbakken

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_B2E: Bartrær er relative dominanter (edellauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_E2B: Edellauvtrær er relative dominanter (bartrær er med-dominerende treslagsgruppe)
  • 1AR-A-0_B2L: Bartrær er relative dominanter (boreale lauvtrær er med-dominerende treslagsgruppe)
 0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Telekia speciosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1053