Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Ensis directus amerikaknivskjell

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,2E

Med usikkerhet: LO (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 (23) 33 43
12 [22] 32 42
11 (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 2E , med usikkerhet både opp og ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.

Amerikaknivskjell, Ensis directus, finnes på løsbunn på dyp fra 1 m ned mot 20-25 m. Bunnen bør være så løs at skjellene raskt kan grave seg vertikalt ned med den bevegelige foten. Amerikaknivskjellet har sin hovedutbredelse langs den Nord-Amerikanske østkysten. Arten ble introdusert til Europa (Tyskland) i 1978 og har spredt seg nordover til Danmark og Sverige på 1980-tallet og sydover til Storbritannia og Frankrike på 1990-tallet.

I 1989 ble de første eksemplarer funnet utenfor Grimstad. Senere har arten spredd seg nordøstover til Jomfruland og sørover til Vest-Agder.

Mest trolig kom amerikaknivskjellet til Norge ved drift av larver fra bestander langs den svenske vestkysten.

Det er stor sannsynlighet for at amerikaknivskjell vil etablere seg langs hele kysten av Østlandet og Sørlandet på steder med fin sandbunn. Optimalt habitat for arten er energirik bløtbunn med raske endringer, som har vært lite kolonisert av hjemlige arter. Slike habitater forekommer kun fragmentert langs kysten, og Ensis directus er derfor vurdert til å ha et mer begrenset invasjonspotensial enn spredningshastigheten i Europa skulle tilsi. Basert på få nye forekomster de siste årene, er arten vurdert til å ha et begrenset invasjonpotensiale.

Amerikaknivskjell konkurrerer med andre sandlevende muslinger. Ved høye tettheter av knivskjellet kan dette påvirke strukturen i samfunnet av bunnlevende dyr (www.frammandearter.se/ amerikansk knivmussla). Det må forventes at arten også til en viss grad vil konkurrere om mat og plass med vanlig knivskjell (Ensis ensis), Det er rapportert om tilbakegang av skjellene Mactra stultorum and Cerastoderma edule fra en rekke lokaliteter i Europa hvor også Ensis directus er etablert, men det er ikke påvist en direkte årsakssammenheng (Houziaux et al, 2011). Ensis directus har hatt størst suksess i åpne energirike bløtbunnsområder hvor knivskjellene Ensis ensis og Ensis minor ikke er særlig etablert (Gollasch et al, 2015). Siden arten har størst tetthet i områder som kan karakteriseres som "ledige nisjer" vil den økologiske effekten under rådende temperatur og klimaforhold være beskjeden (Gollasch et al., 2015). Arten er derfor vurdert til å ha liten økologisk effekt.

Konklusjon

Amerikaknivkjell (Ensis directus) har vist forholdsvis stor spredningsevne i Europa, men har spesifikke krav til habitat som forekommer fragmentert langs kysten av Norge. Det optimale habitatet, finkornet sand med høy energi, har få stedegne arter, og Amerikaknivskjellet vurderes til kategorien lav risiko LO. Det er stor usikkerhet knyttet til vurderingen grunnet manglende kunnskapsgrunnlag om artens økologiske effekt. Ved fremmedartsvurderingene i 2012 ble arten vurdert til svært høy risiko (SE). Det er justeringer i kriteriesystemet samt ny kunnskap om artens økologiske effekt som er årsak til endret klassifisering.




Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Stor usikkerhet i dataene for Norge. Lite som tyder på at arten er i tilbakegang i Europeiske farvann Gollasch et al, (2015).Artens forekomstareal er < 500 km2. Sporadiske observasjoner tyder på at arten forekommer på få eller fragmenterte lokaliteter, med store fluktuasjoner. Artens forekomstareal faller innen kategorien 'sterk truet' (EN) under kriterium B2,
Gjeldende rødlistekriterium
B2a,c
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
4
Beskriv underliggende antakelser og data
Fragmentert forekomst. Stor usikkerhet i anslaget.
Ekspansjonshastighet i m/år
124.58

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑ ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Arctica islandica LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Arctica islandica LC Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Pecten maximus LC Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Nei
Pecten maximus LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Ensis ensis NA Nei Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
Ensis ensis NA Nei Moderat Ja Konkurranse om mat Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Arten vil sannsynligvis få bedre livsvilkår med høyere temperatur, men stor usikkerhet knyttet til antagelsene.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 11 500 1000 2000 5500 11000 22000
Forekomstareal (km2) 28 1 3 4 28 84 112
Utbredelsesområde (km2) 13000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Årsakens til artens store fremgang i deler av Europa er sannsynligvis utnyttelse av habitat (energirik bløtbunn med raske endringer) som har vært lite kolonisert av hjemlige arter. Liknende habitater finnes bl.a. i Vest Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.Optimalt habitat er såpass fragmentert langs kysten at de registrerte forekomstene bør regnes som enkeltforekomster.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 360 720 1420

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I 1989 ble de første eksemplarer funnet utenfor Grimstad. Senere har arten spredd seg nordøstover til Jomfruland og sørover til Vest-Agder.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1989 2017 Østlandet-Sørlandet 11
( 11   *  1000) 		28
( 28   *  3) 		Det er gjort et fåtall observasjoner langs Øst- og Sørlandskysten. Arten forekommer på svenske vestkysten, og det er derfor antatt at arten forekommer i Østfold. To observasjoner fra Nordsjøen sør for Norskerenna ( norsk sone) er neppe samme bestand. OsA,Bu,Ve,Te

Utbredelseshistorikk i utlandet

I 1978 kom larver av amerikaknivskjell med ballastvann til Tyskebukta (von Cosel et al. 1982). Arten spredde seg raskt nordover langs kysten av Tyskland til Danmark hvor arten hadde etablert seg på vestkysten i 1981 (Jensen & Knudsen 1995). Senere har så arten spredd seg til det sørlige Kattegat og Beltene. En spredning sørover mot sørlige havstrømmer førte til at arten nådde Storbritannia i 1989 og Frankrike i 1991 (von Cosel et al. 1982, Luczak et al. 1993, Armonies & Reise 1999, Dannheim & Rumohr 2011).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
Amerikansk knivskjell finnes opprinnelig langs den amerikanske østkysten fra Labrador til Sør Carolina, Jensen, (2015) og Florida, Gollasch et al, (2015)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
Fra Biscayabukten til Skagerrakkysten og Storbrittania . Gollasch et al, (2015)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Først observert i Tyskland i Elbe estuariet i 1978, Gollasch et al, (2015). Norske skjell sannsynligvis sekundærspredning fra Europeiske populasjoner.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980-1989

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1989 Grimstad 1989 Grimstad 1982 Oslofjorden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M4-7 litt og temmelig finmaterialrik bunn med temmelig stor erosjonsmotstand i sjøkant-og tareskogsbeltet
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M5 Afotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M4-8 finmaterialdominert bunn med stor erosjonsmotstand i sjøkant-og tareskogsbeltet
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.0
M15-1 Sand- og grusdominert sterkt endret eller ny marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9
M15-1 Sand- og grusdominert sterkt endret eller ny marin sedimentbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
 0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent rømming/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Sannsynlig larvedrift fra bestander langs Nordsjøkysten
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Sannsynlig larvedrift fra bestander langs Nordsjøkysten . Første eksemplar funnet ved Grimstad i 1989. En vet lite om artens utbredelse og forekomst i Norge.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jensen, Kathe R. Knudsen, Jørgen 1995. Annotated checklist of recent marine molluscs of Danish water 73
  • van Urk, R. M. 1964. The genus Ensis in Europe Basteria 28: 13-44
  • Armonies, W. Reise, K. 1999. On the population development of the introduced razor clam Ensis americanus near the island of Sylt (North Sea) Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 291-300
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Bevanger K. 2005. Nye dyrearter i norsk natu Landbruksforlaget. Oslo 200 s.
  • Dannheim, Jennifer Rumohr, Heye 2011. The fate of an immigrant: Ensis directus in the eastern German Bight Helgoland marine research 11
  • von Cosel, R. Dörjes, J. Mühlenhardt-Siegel, U. 1982. Die amerikanische Schwertmuschel Ensis directus (Conrad) in der Deutschen Bucht. I. Zoogeographie und Taxonomie im Vergleich mit den einheimischen Schwertmuschel-Arten Senckenberg Marit. 14: 147-173
  • Luczak, C. Dewarumez, J.-M. Essink, K. 1993. First record of the American jack knife clam Ensis directus on the French coast of the North Sea Journal of Marine Biological Association of the UK 73: 233-235
  • Abbott, R. T. 1974. American Seashells 1-663
  • Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S., Skjelseth, S. 2010. Norsk rødliste for arter 2010 480 s
  • Jensen, K. R. Identification key to marine invasive species in Nordic waters - NOBANIS. www.nobanis.org
  • Gollasch, S., Kerckhof, F., Craeymeersch, J. Goullotquer, P., Jensen, K., Jelmert, A. and Minchin, D. 2015. Alien Species Alert: Ensis directus - Current status of invasions by the marine bivalve Ensis directus. ICES Cooperative Research Report 323: 32
  • Houziaux, J-S., Craeymeersch, J., Merckx, B., Kerckhof, F., Van Lancker, V., Courtens, W., Stienen, E., et al. 2011. EnSIS’ - Ecosystem Sensitivity to Invasive Species. Final Report. 105 pp Brussels: Belgian Science Policy Office 2012 – Research Programme Science for a Sustainable Development.: 105

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Ensis directus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1051