Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater

Crassostrea gigas stillehavsøsters

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,3E

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 3E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.

Crassostrea gigas (Stillehavsøsters) er en forholdsvis stor mollusk (opp til 20-30 cm), som raskt utvikler tykt skall som reduserer mulighetene fra lokale predatorer. Den har irregulær vokseform ( hvor veksten etter yngelperioden ofte følger formen på substratet den vokser på. Det er etter hvert oppdaget to vokseformer: en epibentisk, og en "limpetform" som vokser direkte på hardbunn (stein/fjell) hvor store deler av den ene skallet er sementert til substratet. Den epibentiske formen utvikler kraftige "kjøler" på den buede skallhalvdelen etter ca ett år. Arten er primært intertidal, og tidevannsforskjellen vil dermed i betydelig grad regulere hvor stort dybdeintervall den vil "okkupere". C. gigas foretrekker middels til lav eksponering, og det ser ikke ut som den klarer å etablere seg i habitater med høy energi (bølger og/eller sterk strøm).

I 1979 ble det importert yngel av stillehavsøsters til Norge fra Storbritannia med sikte på å drive oppdrett. Omkring 1980 ble det registrert frittlevende østers ved Tysnes og Kragerø som i begge tilfeller ble knyttet til lokal oppdrettsvirksomhet. Fram til 2006 var dette eneste kjente funn i Norge, men i 2007 ble det påvist flere forekomster i Vestfold, senere også i Telemark, Aust-Agder og omkring Oslofjorden. Arten er pr 2017 funnet fra Svenskegrensen til Eide på Nord-Møre. Arten foretrekker å vokse i,- og ned til ca 1 m under lavvannsmerket, selv om det enkelte steder er funnet individer ned til ca 4 m dyp. Tidevannsforskjellen vil derved i betydelig grad regulere hvor stort dybdeintervall arten vil "okkupere". C. gigas foretrekker middels til lav eksponering for sjø/bølger, og det ser ikke ut som den klarer å etablere seg i habitater med høy energi ( bølger og/eller sterk strøm).

C. gigas er inført til Europa med import til østersoppdrett. Arten er spredt fra oppdrett ved forvilling og senere sekundærspredning. Arten har lang pelagisk larvefase som kan spres med havstrømmer.

C. gigas er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial. Arten er avhengig av forholdsvis høye sommertemperaturer for vellykket gyting, og er samtidig følsom for lave vintertemperaturer. Den ser ut til å tåle moderat frost, men har hatt høy dødelighet i noen lokaliteter etter vintre med sterk/langvarig frost. Dette ble blant annet observert etter vintrene 2009/2010 og 2010/2011. (Bodvin et al, 2011). Hvis sommertemperaturen øker i fremtiden, vil en forvente hyppigere vellykkede gytinger. Hvis vintertemperaturen øker i fremtiden vil en forvente mindre vinterdødelighet. Disse faktorene vil isåfall bidra til økende ekspansjon, og ikke minst fortetting av arten. De siste 3-4 årene er det observert stadig flere individer som vokser på hardbunn (A. Jelmert, feltobservasjoner). Det er ikke klarlagt om det er genetiske eller miljømessige faktorer som styrer forekomsten av "hardbunnsformen".

Stillehavsøsters er en såkalt ingeniørart som kan forekomme i høye tettheter (> 1000 ind/m2) og danne revformasjoner som overdekker bunnsubstratet fullstendig. Dette er kjent fra Vadehavet og forekommer også stedvis på svenske vestkyst. Arten omdanner bløtbunn til hardbunn når tettheten blir stor og arten danner rev. Denne overgangen har konsekvenser for bløtbunns- epi- og innfauna, og vil blant annet påvirke næringstilgang for vadefugler som finner byttedyr i /på bløtbunn. I strømrike habitater vil den kunne danne tredimensjonale strukturer med forholdsvis stor biodiversitet, men reduserer samtidig biodiversiteten i den underliggende bløtbunnen . I enkelte områder vil arten konkurrere sterkt med blåskjell og i noen grad med flatøsters, urskjell og strandsnegl. Tette bestander av stillehavsøsters vil også produsere pseudofeces som i noen grad bidrar til økt slamproduksjon. (Beninger and Cannuel, 2006). Revene endrer habitatet totalt og gjør det i tillegg svært lite tilgjengelig, og arten er derfor vurdert til kategorien "middels økologisk effekt".

Konklusjon

Basert på dens raske vekst, store spredningsevne og sine forholdsvis omfattende økologiske effekter, er stillehavsøsters (Crassostrea gigas) vurdert til svært høy risiko SE.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kartlegginger i perioden 2010-2014. Havforskningsinstituttet, og NIVA
Gjeldende rødlistekriterium
A1, a,c,
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
78,6
Beskriv underliggende antakelser og data
Feltarbeide gjennomført høsen 2017. Første rapport kommer 01.2018. Foreløpige data tyder på en øst-vest-gradient i gytesuksess. I spredningsfronten vest- og nordover er det færre generasjoner i lokaliteter som ligger til rette for egenrekruttering. Øking i forekomstareale er fortrinnsvis knyttet til nye funn i områder hvor arten er etablert, og høyere innslag av vekstform som vokser direkte på hardbunn ("limpets") Det er foreløpig ikke avklart om denne vekstformen er genetisk forskjellig fra vekstformen på skjell på bløtbunn. Øking i forekomstareal beregnet fra (differansen mellom kjent utbredelse i 2011 og i 2017)/6.
Ekspansjonshastighet i m/år
789.5

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Mytilus edulis LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om plass Nei Ja
Mytilus edulis LC Nei Fortrengning Ja Konkurranse om mat Nei Ja
Chlamys varia LC Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
Chlamys varia LC Nei Moderat Nei Konkurranse om mat Nei Nei
Littorina littorea LC Nei Moderat Nei Andre Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%       ⇑

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Stillehavsøsters trenger forholdsvis høye sommertemperaturer for å gjennomføre vellykket gyting og yngelpåslag. En øking av sommertemperaturen vil øke sannsynligheten for en vellykket yngelproduksjon, og høyere vintertemperaturer vil redusere vinterdødelighet.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
C. gigas er særlig knyttet til tidevannssonen, men vil enkelte steder bunnslå i noen meter under lavvannsmerket. Den ser ikke ut til å klare å etablere seg i lokaliteter med høy energi ( Svært sterk strøm og / eller mye bølger. Den kan stedvis bli utsatt for sterk konkurranse fra vegetasjon.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1 2 10
Forekomstareal (km2) 828 1 1 4 828 828 3312
Utbredelsesområde (km2) 1050
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 1

Potensiell utbredelse

Utbredelsen vil være avhengig av temperaturutviklingen. Det ser ut som arten har en viss evne til akklimatisering, men trenger forholdsvis varme somre for a) stimulering av gyting og utvikling av kompetente larver. Se f.eks (Nehring, 2011, Bodvin et al., 2014)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2000 2000 3000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘ ✘
Ho Hordaland ✘ ✘ ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘ ✘ ✘
Mr Møre og Romsdal ✘ ✘ ✘
St Sør-Trøndelag ✘ ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland ✘
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I 1979 ble det importert yngel av stillehavsøsters til Norge fra Storbritannia med sikte på å drive oppdrett. Omkring 1980 ble det registrert frittlevende østers ved Tysnes og Kragerø som i begge tilfeller ble knyttet til lokal oppdrettsvirksomhet. Fram til 2006 var dette eneste kjente funn i Norge, men i 2007 ble det påvist flere forekomster i Vestfold, senere også i Telemark, Aust-Agder og omkring Oslofjorden. Arten er pr 2017 funnet fra Svenskegrensen til Eide på Nord-Møre. Arten foretrekker å vokse i,- og ned til ca 1 m under lavvannsmerket, selv om det enkelte steder er funnet individer ned til ca 4 m dyp. Tidevannsforskjellen vil derved i betydelig grad regulere hvor stort dybdeintervall arten vil "okkupere". C. gigas foretrekker middels til lav eksponering for sjø/bølger, og det ser ikke ut som den klarer å etablere seg i habitater med høy energi ( bølger og/eller sterk strøm).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1980 2011 Vestlandet, Sørlandet 100000
( 100000   *  5) 		356
( 356   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Ho
2011 2017 1500000
( 1500000   *  10) 		828
( 828   *  1) 		Finnes fra Svenskegrensa til Eide på Nordmøre.Utbredelsesområde: 1 km bredde.Arten har sannsynligvis både spredd seg til nye lokaliteter (økt areale på spredningsfronten), men også til nye områder innen områdene hvor den allerede er etablert. Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Den strenge vinteren i 1962-63 førte til massedød av europeisk østers i Nederland, For å bøte på dette tapet ble yngel av stillehavsøsters importert i 1964. I 1966 importerte Nederland også yngel fra Japan. Etter som importen var suksessrik ble også voksne skjell importert fra British Columbia i 1971. I 1975 ble det for første gang observert ville bestander av arten, men etter 2000 har det vært en eksposiv utvikling i Vadehavet langs hele kysten av Nederland og videre til Tyskland og Danmark (Bodvin m.fl. 2010b).

Import av yngel skjedde også i Frankrike direkte fra Japan i 1966, først og fremst til kysten av Bretagne, men i liten grad også til Midelhavskysten. Importen fra Japan opphørte i 1982 fordi det ble funnet en ny haplosporid parasitt i Japan.

I Storbritannia startet importen av yngel i 1965; Her benyttet man seg av yngel fra British Columbia. I dag finnes det klekkerier spredt langs hele kysten av Storbritannia. Omkring 1990 ble frittlevende østers observert på vestkysten, men om dette kom fra larvetransport av yngel fra Frankrike eller fra egne utslipp er usikkert. Irland importerte yngel fra Storbritanna og fra en sped produksjon på 60 tonn i 1980 har produksjonen økt til 4500 tonn i 1980.

Yngel ble importert til Danmark og satt ut i Limfjorden for kommersiell utnyttelse i 1972. Senere importertes fra Flensburger Förde i Tyskland til Lillebelt i 1979, og i 1983 importerte man yngel også fra Storbritannia, Nederland og Frankrike. I Sverige har arten etablert seg langs hele vestkysten sør til Falkenberg, og i visse sund med kraftig strøm i Bohuslän er tettheten så høy at det dannes rev (Bodvin m.fl. 2010b).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Stillehavet nordlig
Vestlige Stillehavet, Japan, Korea, Russland (Kamchatka) og Beeringhavet

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet sørlig
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig
I Stillehavet, sørlig: Rundt Australia. Nordlig: Alaska, Canada, USA, Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Arten er introdusert til Norge både import til oppdrett (Bøhle, 1984, Bodvin et al., 2014) og ved sekundærspredning fra forvillede bestander i Danmark og Sverige (Bodvin et al., op. cit.). hvor stort bidraget er fra disse introduksjonsmåtene er foreløpig ikke klarlagt.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1980-1989

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1979 Tysnes
Norsk natur 1980 Tysnes 2005 Skåtøy, Kragerø 2009 Hui, Tjøme 2000-2009 Hele Østlandet til Kr.sand, Bergen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M14 Sterkt endret eller ny fast saltvannsbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M3 Fast fjærebelte-bunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
M5 Afotisk marin sedimentbunn
0.0-1.9
0.0
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
M3 Fast fjærebelte-bunn
2.0-4.9
  • Sandstabilisering
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 0.1-1.9
M4 Eufotisk marin sedimentbunn
2.0-4.9
  • Sandstabilisering
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
 2.0-4.9
MS-M1 Hardbunn i marine systemer
0.1-1.9
MS-M2 Bløtbunn i marine systemer
0.1-1.9
MS-M6 Levende marine dyr
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til akvakultur (inkl. fiskedammer) Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Omtalt bl.a. i Bøhle (1984),

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående
som annen smitte/forurensning på/med dyr Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk Arten er introdusert til Norge både import til oppdrett (Bøhle, 1984, Bodvin et al., 2014) og ved sekundærspredning fra forvillede bestander i Danmark og Sverige (Bodvin et al., op. cit.). hvor stort bidraget er fra disse introduksjonsmåtene er foreløpig ikke klarlagt.
fra akvakultur (inkl. dammer) Spredning Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Det ble funnet forvillede stillehavsøsters nær akvakultur anlegg ved Tysnes i årene etter import og forsøk på oppdrett.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ikke kjent
Økonomiske effekter
Art med betydelig kommersiell utnyttelse. Globalt ble det produsert 16 mill tonn skjell i 2016, men andelen som utgjøres av C. gigas er ikke spesifisert ( FAO/ SOFIA) http://www.fao.org/3/a-i5555e.pdf
Grunnleggende livsprosesser
  • Næringsstoffkretsløp
  • Vannkretsløp
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
  • Klimaregulering
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Binder CO2 i skallet.
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Wollf, Wim J., Reise, Karsten 2002. Oyster imports as a vector for the introduction of ailien species into northern and western European coastal waters E. Leppäkoski et al. Invasive Aquatic Species of Europe 193-205
  • Bodvin, T., Norling, P., Smit, A.W., Jelmert, A., Oug, E. 2010b. Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge DN-utredning 1-2010: 19 s
  • Bodvin,T., Mortensen,S., Nordling, P., Espeland,S.H., Moy, F. og Jelmert, A. 2010. Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på utvalgte lokaliteter.
  • Miossec, L., Le Deuff, R.-M., Goulletquer, P. 2009. Alien species alert: Crassostrea gigas (Pacific oyster)
  • Crawford, C. 2003. Qualitative risk assessment of the effects of shellfish farming on the environment in Tasmania, Australia Coastal Management Volume 46, Issues 1–2: 47-58
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Artsdatabanken, Norway 151 s.
  • Bodvin, T., MoyF., Norling, P. and Jelmert, A. 2011. Winter mortality of Ostrea edulis and Crassostrea gigas. Some observations from the southern coast of Norway
  • Drinkwaard, A, C, 1999. Introductions and developments of oysters in the North Sea aera: a review Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 301-308
  • Bevanger, Kjetil 2005. Nye dyrearter i norsk natur 200
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. 2011. Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach Biol. Invasions 13: 1739-1765
  • Huvet, A., Lapègue, Margoulas, A. and Boundry, P. 2000. Mitochondrial and nuclear DNA phylogeography of Crassostrea angulata, teh Portugese oyster endangered in Europa. Conservation Genetics 1(3): 251-262
  • Bodvin, T., Rinde, E., and Mortensen, S. 2014. FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS (Crassostrea gigas) Rapport fra Havforskningen, Nr 32 - 2014 33
  • Bøhle, B. 1984. Østers og østerskultur i Norge. Utnyttelse av østerspoller på Skagerrakkysten. Flødevigen meldinger nr 6 21
  • Nehring, S 2011. NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Crassostrea gigas. Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, . -: 18
  • Beninger, P.G., Cannuel, R. 2006. Acquisition of particle processing capability in the oyster Crassostrea gigas: ontogeny of the mantle pseudofeces rejection tract Mar Ecol Prog Ser Vol. 325:: 153–163
  • Eschweiler, N. and Buschbaum, C. 2011. Alien epibiont (Crassostrea gigas) impacts on native periwinkles (Littorina littorea) Aquatic Invasions Volume 6, Issue 3: 281–290
  • Dolmer, P., Holm, M.W., Strand, Å., Lindegarth, S., Bodvin, T., Norling, P and Mortensen, S. 2014. The invasive Pacific oyster, Crassostrea gigas, in Scandinavian coastal waters: A risk assessment on the impact in different habitats and climate conditions Fisken og havet (In Norwegian with English summaries) 2: 67

Siden siteres som:

Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Crassostrea gigas, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1050