Thymus praecox praecox hagekryptimian

Hagekryptimian Thymus praecox subsp. praecox er en flerårig, delvis forvedet urt med krypende stengler som danner tette matter. Den formerer seg med frø. Den kommer fra Vest- og Mellom-Europa.

Hagekryptimian plantes i hager; den er handelsvare og markedsføres med herdighet 6-7, til bruk i fjellhager og som bunndekke. Den er registrert på tørre steder: tørt, basefattig berg, tørre bakker og veikanter samt som ugress i plener. Bruken av den, og forvilling, er trolig mer utbredt enn herbariematerialet tilsier; det er ganske sikkert et betydelig mørketall. I løpet av en 75 års periode er hagekryptimian funnet forvillet 10-15 ganger fra første funn i Øf Moss i 1935. Fra 1994 er den blitt funnet noe mer regelmessig og i kyststrøk nord til ST Trondheim, med enkelte gap, men disse kan godt skyldes manglende registreringer.

Arten er innført som hageplante. Den spres med frø uten noen spesiell tilpasning og har klonal vekst med nedliggende, rotslående greiner.

Invasjonspotensialet er begrenset (med usikkerhet til moderat), en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet.

Planten kan invadere og være svært dekkende på grunnlende. Foreløpig er den ikke så utbredt at dette er noe problem økologisk.
Det er rimelig å tro at hagekryptimian også plantes og forvilles i områder i Sør- og Nord-Trøndelag (vesentlig) der norsk timian Thymus praecox subsp. britannicus vokser (kategori NT i Norsk rødliste 2010) og at den kan hybridisere med norsk timian. Hybridisering er ikke påvist, men forholdet er heller ikke undersøkt med genetiske metoder. Det er altså usikkert både om hagekryptimian vil møte den stedegne og rødlistete norsktimian, og om de hybridiserer introgressivt. Effektene på populasjoner av norsk timian vurderes som meget usikre, og vi har her valgt å se bort fra denne lite sannsynlige effekten.

Hagekryptimian vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er mulig at den kan hybridisere introgressivt med en nær truet rase av samme art, norsk timian, og dette er årsaken til at underarten sist ble vurdert til svært høg risiko. Vi regner nå med at sannsynligheten for slik hybridisering er svært liten, både på grunn av manglende dokumentasjon for om de hybridiserer og fordi de knapt møtes i norsk natur. Dersom hybridisering skjer, vil det være i så begrenset omfang at det kan ses bort fra (etter retningslinjene) som en ubetydelig effekt.