Euphorbia cyparissias sypressvortemelk

Sypressvortemjølk Euphorbia cyparissias er en langlevd flerårig urt, 20-30 cm høg, fra Mellom- og Sør-Europa. Den danner tette kolonier og formerer seg dessuten med frø, men frøformeringen er trolig ikke svært effektiv i Norge. Frøene spres med maur. Hovedformeringen skjer trolig ved vekst og deling av kloner. Arten sprer seg lett og naturaliseres på grunnlendt mark (intermediær til kalkrik), i tørr beiteeng, og på stabile sanddyner, spesielt i buskfuruplantinger på Jæren.

Sypressvortemjølk kom inn som hageplante, trolig rundt midten av 1800-tallet, og startet spredningen i Ro Stavanger ca. 1870. Fram til 1900 skjedde hoveddelen av spredningen i Rogaland, men med enkelte funn i Vest-Agder, Hordaland og Sør-Trøndelag. Etter 1900 har arten økt jamt i utbredelse og mengde, med ca. 50 % økning i antall kjente forekomster pr. tiår de siste 50 år. Rundt 1950 var hovedmønsteret i norsk utbredelse lagt, med stabile forekomster inn til Mjøsområdet og nord til Sør-Trøndelag; siden har det hovedsakelig skjedd fortetning og litt økning nord til Nordland. Arten er fortsatt på frammarsj.

Arten er innført som hageplante og spredt ut fra hager ved utkast og i noe mindre grad ved frø.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten har allerede kanskje 1000 forekomster og hundretusener av fertile skudd (ramets). Den fyller allerede det antatt potensielle utbredelsesområdet, men fortettes stadig og vil trolig fortsette med det.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt, med usikkerhet ned til ingen effekt. Den opptrer sjelden i så store mengder at den fortrenger andre planter. Noe spredning og trolig fortrengning er observert på grunnlendt kalkmark og i grunnlendte tørre enger ellers.

Sypressvortemjølk vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til potensielt høg risiko. Arten er blitt vanlig og kan opptre i så store mengder at den kan fortrenge litt, men ikke så mye at det har noen stor økologisk betydning. Vi vurderer den til potensielt høg eller høg risiko på grunn av kombinasjonen av store mengder, men nokså liten effekt. Ved forrige vurderingsrunde i 2012 ble den vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes at vi denne gangen legger inn en liten økologisk effekt på grunn av de store mengdene arten kan opptre i.