Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Eryngium planum hagestikle

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] (21) 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1 , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hagestikle Eryngium planum er en flerårig urt fra Mellom- og Sør-Europa og Vest- og Sentral-Asia, opp mot 40 cm høg, med klonal vekst med jordstengler og med frøreproduksjon. Det er uvisst hvor effektiv frøreproduksjonen er i Norge; de enkelte bestandene er kanskje klonale. Arten er trolig kommet inn som hageplante og etablert (i hvert fall for perioder) på skrotemark i vid betydning og 1-2 steder på grunnlendt kalkmark.

Hagestikle har vært naturalisert flere steder, med til dels langvarige bestander, men likevel ikke fullt ut stabilisert. Den første kjente langvarige bestanden var ved Lysaker-Tjernsmyr i Ak Bærum mellom 1932 og 1954 (trolig nedbygd). En annen langvarig bestand har vært på Ekeberg i Oslo fra 1939 (sist sjekket i 2007), og en tredje på Sem i Ak Asker fra 1988 (sist sjekket i 2008). De fleste forekomster har imidlertid vært kortvarige. Hagestikle har hatt en omtrent jamn funnfrekvens fra den først ble funnet og til i dag. Det er ingen tegn på ekspansjon.

Arten er innført hageplante. Den er trolig spredt fra hager med frø (frukter), med liten eller ingen videre spredning fra etableringssteder.

Invasjonspotensialet er lite, med usikkerhet til begrenset, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetif, men ingen ekspansjon. Arten har svært få forekomster og har ikke hatt noen reell ekspansjon de siste 100 år.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Hagestikle vurderes til ingen kjent økologisk risiko, med usikkerhet opp til låg risiko. Arten er ikke ekspansiv og har ingen kjent negativ effekt der den forekommer.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
To etablerte forekomster med trolig rundt 50 individer. Flerårig art med langlevde bestander (eller kloner), opplagt med mer enn 10 år forventet median levetid, kanskje mer enn 60 år (dvs. EN med mulighet for VU).
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ingen reell økning i etablerte forekomster de siste 20 årene.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til de varmere delene av boreonemoral sone, dvs. søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 2 4 6 16 32 48
Utbredelsesområde (km2) 10000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten har ikke hatt noen reell økning de siste 100 år. Den er kjent med stabil forekomst bare på to steder. Vi forventer ingen økning i forekomstareal de kommende 50 år, men potensielt utbredelsesområde for stabil forekomst omfatter trolig søndre Østlandet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 16 32 48

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hagestikle har vært naturalisert flere steder, med til dels langvarige bestander, men likevel ikke fullt ut stabilisert. Den første kjente langvarige bestanden var ved Lysaker-Tjernsmyr i Ak Bærum mellom 1932 og 1954 (trolig nedbygd). En annen langvarig bestand har vært på Ekeberg i Oslo fra 1939 (sist sjekket i 2007), og en tredje på Sem i Ak Asker fra 1988 (sist sjekket i 2008). De fleste forekomster har imidlertid vært kortvarige. Hagestikle har hatt en omtrent jamn funnfrekvens fra den først ble funnet og til i dag. Det er ingen tegn på ekspansjon.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 32
( 32   *  1) 		Øs,OsA,Nt
1941 1960 36
( 36   *  1) 		OsA,He,Op,Ve,St
1961 1980 Oslo 16
( 16   *  1) 		OsA
1981 2000 20
( 20   *  1) 		Øs,OsA,No
2001 2016 36
( 36   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Ho
1925 2017 112
( 112   *  1) 		Øs,OsA,He,Op,Ve,Te,Ho,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Sør-Europa, Vest- og Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1925

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1925 Oslo: "v. Hoffsbekken bak Eureka mek. verksted, Skøien"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32-C-16 svakt kalkrik tørreng med klart hevdpreg eller svakt preg av gjødsling
0.0-1.9
0.0
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Ukjent

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Eryngium planum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1019