Eryngium giganteum kjempestikle

Kjempestikle Eryngium giganteum er en storvokst (1-2 m) urt fra Kaukasus. Arten er toårig med meget effektiv frøreproduksjon. Fruktene spres med dyr (og folk), trolig også med luftstrømmer langs veier. Arten er spektakulær (høg, sølvskimrende, utmerket som dekorativ tørrplante), men ekstremt tornete.

Kjempestikle er trolig kommet inn både som hageplante (til bruk i tørrbuketter) og som trekkplante for bier. Arten formerer seg godt i Norge og er foreløpig i ekspansjon i området Ak Asker - Bu Lier. Den ble observert i hage i Ak Asker i 1957 og med forvillete bestander i samme kommune i 1991, fra 1996 også i Bu Lier.

Arten er innført som hageplante og/eller som trekkplante for bier. Spredning skjer med med kjøretøyer langs veier.

Arten har et begrenset invasjonspotensial, med usikkerthet til moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten har foreløpig ikke noe stort forekomstareal, men er i tydelig økning, kanskje noe raskere enn analysemetodene kan fange opp.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten foreløpig, men dersom denne arten kommer inn på beitemark, kan dette endre seg. På grunn av tornene vil den ikke bli beitet, og de tornete stenglene sitter også på over vinteren og langt inn i neste sesong som tørre.

Kjempestikle vurderes foreløpig til låg økologisk risiko. Arten kan ha blitt innført bare én gang, i forbindelse med Stefan Muraks forsøk med honningplanter på Sem i Ak Asker (kanskje på 1950-tallet). Alle kjente norske forekomster kan ha sitt opphav herfra. Men vi heller til at det er flere innførsler, også som hageplante. Foreløpig inntar den hovedsakelig skrotemark i vid betydning, men er også funnet i lågurtskog og kalklågurtskog. Den forventes å ekspandere ytterligere, men det er uvisst om den har noe potensial i mindre berørte norske naturtyper. Dette er en art der vi ikke kan forutse negative effekter, men som har egenskaper som gjør at den bør overvåkes med tanke på økologisk risiko. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 hvor den ble vurdert til potensielt høg risiko skyldes endringer i beregning for invasjonspotensial.