Kvar sjette dyreart i verda kan vere ein gallmygg, men i Noreg kjenner me så langt berre til 147 artar frå denne familien. Ved å plukke blomster og studere kjønnsorgan skal dette talet no aukas betrakteleg.
De spinner den fineste silke, flyr flere kilometer til værs, varierer i mønster og farger og har til og med blått blod. Men hvordan skiller vi edderkoppene fra hverandre?
Dei utgjer berre ein ørliten liten del av mangfaldet i Noreg si mest artsrike insektgruppe – vepsar. Likevel er det stikkevepsane som stikk av med all merksemda. Det dei færraste veit er at desse insekta er viktige for at du skal kunne ete eple og morell om hausten.
Den er godt skjult blant skjellrester på havbunnen. Svært få har sett den bitte lille småkutlingen. Slektningen tangkutling derimot, er lett å få øye på innimellom tang og tare i fjæra.
I glissen furuskog eller på rabber i fjellet kan du finne hvite tepper av kvitkrull og andre reinlaver. Disse tilhører begerlavene, slekta Cladonia. Nå finner du informasjon om dem i vår tjeneste Arter på nett.
Vårflugene svermar langs elvar og vatn og kan vere svært talrike. Difor er dei viktig føde for fugl og fisk – og høgt verdsatt blant flugefiskarar.
Gallveps er små parasittveps som legger egg på trær, busker eller andre planter, og får planten til å lage en utvekst som blir både matpakke og barnerom for vepsens larve.
Vannlopper og hoppekreps er bittesmå krepsdyr med et rikt mangfold av arter både i ferskvann og saltvann. Til sammen 156 ferskvannsarter er beskrevet på nettsidene våre.
Artsdatabanken har gått bort fra å bruke begrepet Svartelista om enkelte fremmede arter. Fremmedartslista er det nye navnet på oversikten over alle risikovurderte fremmede arter.
Nettvinger, mudderfluer og kamelhalsfluer kan ha velklingende navn. Har du hørt om strandmaurløve eller vintergulløye?