Halvparten av norske naturtyper er på Rødlista
Klimaendringer påvirker alle naturtypene i enda større grad enn tidligere. Men det er menneskeskapte arealendringer som er hovedårsaken til at naturen forsvinner.
Styggedalsbreen i 1976. Dalbreen har sitt utspring i en bratt botn. Store deler av massetilførselen til breen kommer fra isras fra små dalsidebreer i fjellveggen over. Den nærmer seg derfor å være en regenerert bre. Sogn og Fjordane.
Innhold
Nå er ny revidert utgave av Norsk rødliste for naturtyper lansert. 26. november mottok Klima- og miljødepartementet lista fra Artsdatabanken.
Nesten 900 naturtyper er vurdert. Av disse står 44 prosent på Rødlista, og 23 prosent av naturtypene er truet.
«Naturen er under press. For alle som jobber med å ta vanskelige valg om norsk natur, er Rødlista for naturtyper et viktig verktøy.»
Janne Bohnhorst, direktør Artsdatabanken
– Naturen er under press. For alle som jobber med å ta vanskelige valg om norsk natur, er Rødlista for naturtyper et viktig verktøy, sier Janne Bohnhorst, direktør i Artsdatabanken. – Rødlista viser hvilken natur som står i fare for å forsvinne og årsakene til at dette skjer. Tilstanden til flere naturtyper har gått fra vondt til verre på kategoriskalaen.
Rødlista for naturtyper i tall
- Nær 900 (876) naturtyper er risikovurderte.
- 44 prosent (386 av 876) av naturtypene som er vurdert, står på Rødlista. Det betyr at en eller flere kjente påvirkningsfaktorer fører til at naturtypen mister areal eller forringes.
- 23 prosent (201 av 876) av naturtypene er truet. Det betyr at de står i fare for å forsvinne. Sårbar, VU: 101. Sterkt truet, EN: 65. Kritisk truet, CR: 35
- Eksempler på naturtyper som er truet: polar havis, fjellhei, varme havkilder, tareskog, flere myrtyper og sanddyner.
- En naturtype er definert ut ifra naturtypesystemet Natur i Norge. Det er brukt en standardisert måte å fastsette naturtypene som vurderes.
Last ned sammendrag av resultatene
Bedre liste og mer presist verktøy
Den største endringen i arbeidet med lista som legges frem i dag, sammenlignet med tidligere utgaver, er kunnskapsgrunnlaget. Det er flere kilder (som for eksempel modellering, ny forskning, fjernmåling) som har blitt brukt. Og samtidig er dataene mer relevant enn tidligere. Det er fordi NiN-systemet er tatt i bruk i både kartlegging, forskning og overvåkning.
Helt konkret betyr det at vurderingene i lista som legges frem i dag, beskrives naturen i mer finmaskede naturtyper. Mens naturen i forrige runde ble inndelt i 258 naturtyper, er den nå inndelt i nesten tre ganger så mange naturtyper (876).
– Det vi så konturene av tidligere, har vi nå fått bedre kunnskap om. Så dagens Rødliste er et mer oppdatert, presist og relevant verktøy for forvaltningen, sier Bohnhorst. – Vurderingene i Rødlista er basert på den mest oppdaterte kunnskapen vi til enhver tid har, og de beste metodene for å vurdere naturtypene.
Se opptak av webinar med lederne av ekspertkomiteene
Opptak av webinaret om ny rødliste for naturtype 2025 er nå lagt ut på
Artsdatabankens YouTube-kanal.
Stor naturvariasjon
I samarbeid med de fremste ekspertene her til lands, er det et krevende arbeid som er utført de siste årene. Med det enorme spennet i naturvariasjon Norge har, gjenspeiler det også kompleksiteten med å jobbe med lista.
Stortingsmeldinga om naturmangfold, som ble lagt frem i 2024, er en handlingsplan for naturmangfold. Rødlista for naturtyper er et verktøy som bidrar til at vi tar tryggere valg om norsk natur.
– Det er viktig å ha et overordnet bilde av utviklingen av norsk natur. Derfor er jeg glad for vi har rødlisten som nå er blitt enda bedre og mer presist verktøy, slik at vi kan ta kunnskapsbaserte valg om naturen, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Hvilke naturtyper er truet?
Fastmark
- Mer enn 2 av 3 naturtyper innenfor fastmark på Fastlands-Norge er på Rødlista. Årsakene er en rekke faktorer, som klimaendringer, arealbruk, jordbruk, skogbruk og fremmede arter.
- Fastmark rommer en stor variasjon av naturtyper, fra fjæresteinene til alpine landskap. På Fastlands-Norge er 230 naturtyper på fastmark vurdert, hvorav 166 er rødlistet (72 prosent) og 108 er truet (47 prosent).
- Eksempler på naturtyper innen fastmark er snøleier, fosseenger, strandberg.
Ferskvannsbunn
- 116 naturtyper er vurderte for ferskvannsbunn, fordelt på innsjø og elv. Av disse er 57 rødlistet og 19 truet.
- Ferskvannsbunn finnes i hele landet fra kysten til opp i høyfjellet, og fra sør til nord.
- Vassdragsregulering, habitatpåvirkning og forurensning er de viktigste truslene.
Landformer
- 205 vurderte naturtyper av landformer er 61 rødlistet og 30 truet.
- Landformer er ulike myrtyper, naturtyper knyttet til snø og is som isbreer.
- De viktigste truslene mot landformer er arealbruk og klimaendringer.
Limniske vannmassesystemer
- Limniske vannmassesystemer omfatter vannmassene i innsjøer og elver. I arbeidet med rødlista for naturtyper 2025 har 65 naturtyper innen limniske vannmasser blitt vurdert, hvorav 20 ble rødlistet (31 prosent).
- Hovedårsakene er vassdragsregulering, nedbygging av arealer og forurensning.
- Innsjøer påvirkes særlig av nedbygging i strandsona og reguleringer
- Elver rammes av oppdemming og vannløpsendringer.
- Kalksjøer er spesielt sårbare for forurensning (eutrofiering).
Marint
- Hver tredje naturtype i marin natur er på rødlista. Av 172 vurderte naturtyper er 33 er rødlistet.
- Truslene er klimaendringer og fiske, samt utbygging og ny industri som dyphavsmineralutvinning.
Marint dypvann
- Naturtyper på marint dypvann omfatter den afotiske sonen, altså områder der det ikke er nok lys til at alger kan ha produktiv fotosyntese (fra ca. 30–40 meters dyp).
- Eksempler på naturtyper korallrev, svampskog og kalde og varme havkilder.
- Totalt er 134 marine naturtyper vurdert. Av disse er 33 rødlistet og 21 er trua.
Marint gruntvann
- Marint gruntvann omfatter den eufotiske sonen, altså områder fra fjæra til kompensasjonsdypet (der det ikke lenger er nok lys til at alger kan ha produktiv fotosyntese, ca. 20–40 meters dyp).
- Gruntvann inkluderer naturtyper som fjærebeltebunner, litoralbasseng, undervannsenger og helofyttsump.
- Totalt er 134 marine naturtyper vurdert. Av disse er 33 rødlistet og 21 er trua.
Våtmark
- Av 39 vurderte naturtyper innen våtmark er 28 rødlistet.
- Våtmark omfatter myr, kilder, sumpskog og semi-naturlig våtmark, samt spesielle typer som våtsnøleier og oppfrysingsvåtmark.
- Klimaendringer, grøfting og nedbygging er blant de største truslene.
Svalbard
- Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen har unike naturforhold som skiller seg fra fastlands-Norge.
- Av 86 vurderte naturtyper på fastmark og våtmark på Svalbard, er 21 rødlistet.
- Alle naturtyper knyttet til flerårs-havis er vurdert som kritisk truet CR. Det samme gjelder landformen sinterterrasse og den ferskvannsnaturtypen varm ferskvannskilde.
- Økt temperatur og nedbør endrer snødekke, permafrost og hydrologi, og påvirker naturtypene direkte.
Kontaktpersoner
Om Rødlista for naturtyper
Få oversikt over hvilke naturtyper som er truet, metodikken som er brukt, hvilke eksperter som står bak vurderingene.