RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Rangifer tarandus  (Linnaeus, 1758)

rein

Kategori for Svalbard - livskraftig LC

Vurdering

Utført av ekspertkomité for pattedyr (Svalbard)

Svalbardreinen hadde stor utbredelse på 1700-tallet før menneskelig aktivitet begynte. Uregulert jakt reduserte antallet rein ned til bare ca. 1000 dyr da fredningen ble innført i 1925. Etter fredningen har bestandene økt i antall og spredt seg. I 1958 ble bestanden estimert til mellom 1350 og 1650 dyr (Norderhaug 1970). Det foreligger ikke noe estimat for bestanden av Svalbardrein, men Pedersen et al. (2014) anslår at det er mellom 5000 og 15000 dyr etter kalving. Den reproduksjonsdyktige bestanden ansees å være mer enn 2000 dyr. Bestanden fordeler seg i et stort antall lokale bestander (Tyler & Øritsland 1989). Delbestandene som overvåkes viser store svingninger fra år til år, men det er ingen indikasjon på generell nedgang. Dagens regulerte jakt, hvor inntil ca. 200 dyr felles årlig, utgjør ingen trussel for bestanden.
Antatt andel av europeisk bestand
25 - 50 %
Antatt andel av global bestand
1 - 5 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
> 90 %
Tidligere vurdering (2010)
LC
  • Publikasjoner

    • Norderhaug, M. 1970. Svalbardreinen i 1960-årene. Norsk Polarinstitutts Meddelelser . 99
    • Tyler, N. & Øritsland, N.A. 1999. Varig ustabilitet og bestandsregulering hos Svalbardrein. Terrestrisk økologisk forskningsprogram på Svalbard. Svalbardtundraens økologi. Norsk Polarinstitutt Meddelelser . 150: 125-138
    • Pedersen, Å.Ø., Josefsen, T.D., Mørk, T., Åsbakk, K., das Neves, C.G., Hansen, B.B. & Tryland, M. 2014. Svalbardreinen – økologi, parasitter og sjukdommer. Norsk veterinærtidsskrift 126: 260-268