RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Phoca vitulina  Linnaeus, 1758

steinkobbe

Kategori for Svalbard - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for pattedyr (Svalbard)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
15
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 1000
Steinkobben er en av de mest utbredte selartene og finnes i kystområder på den nordlige halvkule fra tempererte til arktiske områder. Bestanden på Svalbard er verdens desidert nordligste steinkobbebestand (Lydersen & Kovacs 2005). Her finnes de hovedsakelig på vestsiden av Prins Karls Forland, som er det eneste kjente yngleområdet for denne arten på øygruppen. Om sommeren observeres arten også i fjordene på vestkysten og nordsiden av Spitsbergen. Hele vestkysten av Prins Karls Forland ble fotografert i 2009–2010 for å beregne bestandsstørrelsen. En korreksjonsfaktor for sel som var ute og svømte og ikke ble med på bildene ble utviklet på grunnlag av et større atferdsstudie basert på VHF-telemetri. Resultatet var at det fantes ca 1800 steinkobber i dette området i den perioden tellingen ble foretatt, noe som er en betydelig økning i forhold til tidligere bestandsoverslag (Merkel m. fl. 2013). Genetiske studier antyder en isolert bestand med liten genetisk diversitet som har gjennomgått en bestandsreduksjon i løpet av de siste tre generasjoner og tegn til innavl (Andersen m. fl. 2011). Størrelsen på den eventuelle nedgangen har vi ingen kunnskap om. Vi antar at antall reproduserende individer i bestanden i dag er under 1000 og bestanden klassifiseres som VU etter D1 kriteriet..
Svalbard med sjøområder
kjent
  • Saltvannssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
1 - 5 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
Helt ukjent
Tidligere vurdering (2010)
VU
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Forurensing > I vann
Oljeutslipp
Kun i fremtiden Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
Klimatiske endringer > Regionale
Temperaturendring
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Lydersen, C. & Kovacs, K.M. 2005. Growth and population parameters of the World's northernmost harbour seals Phoca vitulina residing in Svalbard, Norway. Polar Biology. 28: 156-163
    • Merkel, B., Lydersen, C., Yoccoz, N.G. and Kovacs, K.M. 2013. The World’s Northernmost Harbour Seal Population–How Many Are There? PLoS ONE 8(7): e67576
    • Andersen, L.W., Lydersen, C., Frie, A.K., Rosing-Asvid, A., Hauksson, E., and Kovacs, K.M. 2011. A population on the edge: genetic diversity and population structure of the world’s northernmost harbour seals (Phoca vitulina). Biol J Linn Soc Lond 102: 420-439