RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Ursus maritimus  Phipps, 1774

isbjørn

Kategori for Svalbard - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for pattedyr (Svalbard)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
12,0
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 1000
Isbjørnen er knyttet til den arktiske drivis og finnes i 19 delbestander. Den norske bestanden er en del av den såkalte Barentshavbestanden som har sin utbredelse fra Framstredet mellom Grønland og Svalbard i vest til Frans Josef Land i Russland i øst. Bestandsstørrelsen til isbjørn i Barentshavet ble beregnet til 2644 (1899-3592) individer i 2004 (Aars m. fl. 2009). Den reproduserende del av bestanden (alder ved kjønnsmodning = 5 år) er antatt å være ca. 60 % av bestanden (basert på Stirling and Øritsland 1995), noe som utgjør 1587 (1139-2155) individer. Bestanden fordeler seg over norsk og russisk territorium. Under tellingene i 2004 befant de fleste bjørner seg i russisk område, men dette varierer gjennom året (Aars et al. 2009). Vi anslår derfor at antall reproduserende individer i det norske området av bestandens utbredelse utgjør 50 % av bestandens totale antall reproduserende individer og er mindre enn 1000 individer noe som tilfredsstiller klassifisering som VU etter D1 kriteriet. Det er ikke grunnlag for å si noe om bestandens utvikling de siste år. Prognoser om oppvarming av arktiske områder indikerer drastisk tap av isbjørnens habitat (havis) (Durner m.fl. 2009). I løpet av de kommende 10-40 år er det stor sannsynlighet for at sommerisen i Arktis vil være helt borte (Overland & Wang 2013). Barentshavet er det havområdet i Arktis som har hatt den største nedgang i isens forekomst i sommerhalvåret i perioden 1979->2013 (Laidre m. fl. in press). Isbjørnen lever det meste av livet på havisen hvor den fanger sel. Studier har påvist at tap av havis har innvirkning på isbjørnenes overlevelse (Regehr m. fl. 2007, 2010). Generasjonstid til isbjørn i Barentshavet er ca. 12 år (J. Aars upubliserte data). Vi forventer at bestandsstørrelsen i området vil minke på lang sikt pga. nedgangen i isens utbredelse. Det er tidligere antatt at denne nedgang kan bli over 30 % i løpet av de kommende tre generasjoner uten at dette foreløpig kan bevises. Den norske bestanden vil i tilfellet klassifiseres som VU i følge A3(c) kriteriet. Tilstøtende bestander i Øst-Grønland og Karahavet må forventes å få tilsvarende utvikling som i Barentshavet. Den endelige klassifisering av isbjørn blir derved VU i følge D1 kriteriet basert på at den norske del av Barentshavet bestanden består av mindre enn 1000 reproduserende individer.
Svalbard med sjøområder
kjent
  • Is, snø og breforland
  • Kysttilknyttet mark
  • Saltvannssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
> 50 %
Antatt andel av global bestand
5 - 25 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
VU
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø
Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
Kun i fremtiden Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
Forurensing > I vann
Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
Forurensing > I vann
Organiske gifter (PAH mm.)
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
Forurensing > I vann
Oljeutslipp
Kun i fremtiden Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Ukjent
Klimatiske endringer
Regionale
Pågående Hele populasjonen påvirkes (> 90%) Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Menneskelig forstyrrelse
Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Durner, G.G., Douglas, D.C., Nielson, R.M., Amstrup, S.C., McDonald, T.T., Stirling, I., Mauritzen, M., Born, E.W., Wiig, Ø., DeWeaver, E., Serreze, M.C., Belikov, S.E., Holland, M.M., Maslanik, J., Aars, J., Bailay, D.A., and Derocher, A.E. 2009. Predicting the 21th century distribution of polar bear habitat from general circulation model projections of sea ice Ecological Monographs 79: 25-58
    • Aars, J.,Marques, T.,Andersen, M., Belikov, S., Boltunov, A., Buckland, S.T., & Wiig, Ø. 2009. Estimating the Barents Sea polar bear subpopulation size. Marine Mammal Science 25: 35-52
    • Stirling, I. & Øritsland, N.A. 1995. Relationships between estimates of ringed seal (Phoca hispida) and polar bear (Ursus maritimus) populations in the Canadian Arctic. Can. J. Fish. Aquat. Sci. 52: 2594-2612
    • Laidre, K.L., Stern, H., Kovacs, K.M., Lowry, L., Moore, S.E., Regehr, E.V., Ferguson, S.H., Wiig, Ø., Boveng, P., Angliss, A.P., Born, E.W., Litovka, D., Quakenbush, L., Lydersen, C., Vongraven, D., & Ugarte, F. In press. A circumpolar assessment of Arctic marine mammals and sea ice loss, with conservation recommendations for the 21st century. Biological Conservation
    • Overland, J.E. & Wang, M. 2013. When will the summer Arctic be nearly sea ice free? Geophysical Research Letters 40: 2097-2101
    • Regehr, E.V., Lunn, N.J., Amstrup, S.C., & Stirling, I. 2007. Effects of earlier sea-ice breakup on survival and population size of polar bears in Western Hudson Bay. Journal of Wildlife Management 71: 2673-2683
    • Regehr, E.V., Hunter C.M., Caswell, H., Amstrup, S.C., & Stirling, I. 2010. Survival and breeding of polar bears in the southern Beaufort Sea. Journal of Animal Ecology 79: 117-127