RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Xema sabini  (Sabine, 1819)

sabinemåke

Kategori for Svalbard - sårbar VUº

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugl (Svalbard)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
6,0
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 250

Nedgradering av kategori når sannsynlighet for utdøing er sterkt påvirket av populasjoner i naboland

Kategori endret fra EN

Årsak til nedgradering av kategori: Relativt store og stabile (eller voksende) bestander i naboland (sirkumpolar utbredelse). Nedgraderes derfor fra EN til VU.

Sabinemåken er en sjelden, men regelmessig hekkefugl på Svalbard. Moffen, på nordsiden av Spitsbergen, er en av de få lokalitetene hvor den har hekket regelmessig de siste tiårene. Arten hekket sannsynligvis regelmessig i Kongsfjorden på begynnelsen av 1900-tallet, men det siste bekreftede hekkefunnet i dette området var i 1923. Hekkinger er også registrert andre steder som på Lågøya, Kvitøya og i Isfjorden, og det er sannsynlig at den også hekker andre steder på øygruppen, men bestanden er uansett liten. Sabinemåkene kan observeres på sjøen og langs kysten rundt hele Svalbard sommerstid. Kan være utsatt for ferdsel på grunn av økende turisme gjennom lettere tilgang til de østlige øyene på grunn av mindre is (Strøm 2013, http://www.npolar.no/no/arter/sabinemake.html). Vurdert bestand i IUCN intervall 50-250 reproduserende individ. Arten settes til EN basert på D1 kriteriet.
Svalbard med sjøområder
kjent
  • Saltvannssystemer
  • Fjæresonesystemer
  • Fjell
Antatt andel av europeisk bestand
> 50 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
Helt ukjent
Tidligere vurdering (2010)
ENº
  • Publikasjoner

    • Strøm, H. 2006. Svalbards fugler. I Kovacs, K. & Lydersen, C. (red.): Svalbard fugler og pattedyr. Norsk Polarinstitutt. Polarhåndbok nr. 13: 85-191