RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Larus marinus  Linnaeus, 1758

svartbak

Kategori for Svalbard - livskraftig LCº

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugl (Svalbard)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 1000

Nedgradering av kategori når sannsynlighet for utdøing er sterkt påvirket av populasjoner i naboland

Kategori endret fra VU

Årsak til nedgradering av kategori: Randpopulasjon. Solide bestander som er i vekst i naboland. Nedgraderes fra VU til LC.

Svartbaken hekker fåtallig på Bjørnøya og langs vestkysten av Spitsbergen. Den forkommer også i de østlige delene av øygruppen som spredte enkeltpar. Ikke-hekkere eller fugler som har mislyktes med hekkingen kan påtreffes langs kysten over hele øygruppen sommerstid. Svartbaken er en relativt ny hekkefugl på Svalbard. Den ble funnet hekkende for første gang på Bjørnøya i 1921 og på Spitsbergen i 1930. Siden den gang har bestanden vokst, og arten har utvidet sitt utbredelsesområde spesielt etter 1960. Svartbakens ekspansjon på Svalbard må ses i sammenheng med en tilsvarende ekspansjon på begge sider av det nordlige Atlanterhavet gjennom hele 1900-tallet. Hekkebestanden på Svalbard er trolig i størrelsesorden 100–300 par (Strøm 2013, http://www.npolar.no/no/arter/svartbak.html). Vurdert bestand i IUCN intervall 250-500 reproduserende individ. For tiden ser bestanden ut til å være stabil. Ingen klare trusler mot artens habitat i området. Arten settes til VU basert på D1 kriteriet.
Tidligere vurdering (2010)
LCº
  • Publikasjoner

    • Strøm, H. 2006. Svalbards fugler. I Kovacs, K. & Lydersen, C. (red.): Svalbard fugler og pattedyr. Norsk Polarinstitutt. Polarhåndbok nr. 13: 85-191