RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Uria lomvia  (Linnaeus, 1758)

polarlomvi

Kategori for Svalbard - nær truet NT

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugl (Svalbard)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
16
Gjeldende kriterier
A2(a)
A2
15-30 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
a
% endring basert på direkte observasjoner
Polarlomvien er en av de vanligste sjøfuglene på Svalbard, og den hekker i kolonier over hele øygruppen. Til sammen er det registrert 142 kolonier. De største koloniene (flere på over 100 000 par) ligger på sørøstkysten av Spitsbergen (Koval’skijfjella og Stellingfjellet), på Hopen og på Bjørnøya. Mer enn 80 % av Svalbardbestanden hekker innenfor dette trianglet (Strøm og Descamps 2013, http://www.npolar.no/no/arter/polarlomvi.html). Totalbestanden anslått i 2000 til 850 000 par (Bakken og Pokrovskaya 2000). Nedgang i alle de overvåkede kolonier på Spitsbergen siden slutten av 1990-tallet (Descamps et al. 2013), noe svakere nedgang på Bjørnøya. Støttes også av tellinger gjort i åpent hav i Barentshavet, som viser en kraftig nedgang i antall polarlomvi de siste årene (P. Fauchald pers. medd.). Årsaken til denne nedgangen kan være koblet til oseanografiske endringer i artens overvintringsområder. Et betydelig antall ungfugler fra Svalbard blir skutt hver vinter ved Grønland og Newfoundland (Canada). Imidlertid har jaktuttaket i Canada og på Grønland avtatt gjennom 2000-tallet. Rimelig å anta en bestandsnedgang i størrelsesnivået 15 - 30 % for perioden 1966-2014, og arten settes til NT basert på A2 kriteriet.
Svalbard med sjøområder
kjent
Polhavet
kjent
  • Saltvannssystemer
  • Fjell
Antatt andel av europeisk bestand
Helt ukjent
Antatt andel av global bestand
Helt ukjent
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
Helt ukjent
Tidligere vurdering (2010)
NT
  • Publikasjoner

    • Bakken, V. & Pokrovskaya, I. V. 2000. Brünnich's guillemot. I: Anker-Nilssen, T., Bakken, V., Strøm, H., Golovkin, A., Bianki, V. & Tarinkova, I. 2000. The status of marine birds breeding in the Barents Sea Region. Norsk Polarinstitutt Rapportserie. Rapport no. 113A. 213 s.
    • Lorentsen, S.-H. & Christensen-Dalsgaard, S. 2009. Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2008. NINA Rapport 439: 53 s.