RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Branta bernicla  (Linnaeus, 1758)

ringgås

Kategori for Svalbard - nær truet NT

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fugl (Svalbard)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
7,0
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 2000
En stor andel av ringgjessene på Svalbard hekker på Tusenøyane. Noen par hekker også spredt på mindre øyer langs vest- og nordkysten av Spitsbergen, hvor Moffen er en av de viktigste lokalitetene. Enkelte par hekker også langs kysten av de store øyene (Strøm 2013, http://www.npolar.no/no/arter/ringgas.html). Overvintringsbestanden i Danmark og England 6900 ind. i 2013 (P. Clausen pers. medd.). For tiden svak vekst etter sterk tilbakegang siste 100 år. Produksjonen av unger er dårlig, og det er dårlig rekruttering av ungfugler inn i hekkebestanden. Vinterbestanden omfatter fugler både fra Grønnland (Kile), Svalbard og Franz Josef Land (Russland). Andelen av disse som hekker på Svalbard er vanskelig å anslå. I 1985, som er siste år med gode data på artens forekomst på Svalbard, ble 80 % av bestanden vurdert til å hekke på Tusenøyane, resterende 20 % på Kile. Resultater fra telemetristudier utført på 1990- og 2000-tallet kan indikerer at andelen som hekker på Svalbard er nedadgående. Behov for ny kartlegging av artens hekkeområder på Svalbard. Vurdert bestand i IUCN intervall 1000-2000 reproduserende individ. Arten settes til NT basert på D1 kriteriet.
Svalbard med sjøområder
kjent
  • Fjell
Antatt andel av europeisk bestand
> 50 %
Antatt andel av global bestand
1 - 5 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
< 10 %
Tidligere vurdering (2010)
NT