RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Rubus chamaemorus  L.

molte

Kategori for Svalbard - sterkt truet EN

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Svalbard)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
20,0
Gjeldende kriterier
D1
D.1
Antall reproduserende individ ≤ 250
Molte Rubus chamaemorus vurderes som sterkt truet (EN) på grunn av et lite antall potensielt reproduktive individer fordelt på få kjente populasjoner og sterkt fragmentert utbredelse. For forrige rødliste ble den vurdert som kritisk truet (CR) på grunn av trolig svært få (genetiske) individer, men IUCNs regler presiserer at det er reproduserende skudd ('ramets') og ikke genetiske enheter ('genets') som skal inngå i beregningene. Arten vokser i veldrenert (ofte skrånende) våtmark og våt mosetundra. Den er kjent på Svalbard fra 14 antatte kloner fordelt på 9 delbestander fra 6 lokaliteter. Hver av klonene er (naturligvis) enkjønnete, men på to av lokalitetene er det kjent både hann- og hunnkloner. Ved Rusanovodden nord for Colesdalen (Nordenskiöld Land) er det kjent fire antatte hunn-kloner som i 1998 målte 6 x 9 m, 4 x 8 m, 2 x 4 m og 6 x 7 m, to hann-kloner som i 2002 målte 5 x 20 m og 20 x 20 m, og en steril klon som i 2002 målte ca. 100 m² (Engelskjøn et al. 2003), Genetiske analyser av ti prøver fra disse viste seks genetiske individer (Ehrich et al. 2008). I Colesdalen ble to hann-kloner, hver på ca. 6 x 6 m, målt i 2002 (Alsos et al. 2004). Ved Ekmannfjorden (James I Land) er det funnet to hann-kloner på ca. 10 x 3 m ved Ekmannfjellet og en hunn-klon på ca. 9 x 11,5 m ved Hemsilelva (Engelskjøn et al. 2003), som ifølge genetiske analyser også kun er tre genetiske individ (Ehrich et al. 2008). Ved Sveasletta (James I Land) vokser molte over 10 x 10 m. Dette er det eneste stedet det er funnet modne bær (1998), og bestanden må derfor bestå av både hunn- og hannkloner (Engelskjøn et al. 2003). På Kapp Thordsen er det funnet flere kloner, minst en av dem middels stor. Forekomsten på den siste lokaliteten, Sassendalen (Sabine Land), har ikke vært observert siden 1913 og størrelsen er ukjent (Engelskjøn et al. 2003). Potensielt reproduktive planter relevant for individtall etter IUCNs kriterier er bare hunnplanter på disse lokalitetene. Arten er truet på grunn av det låge (genetiske) individtallet, av at den er enkjønnet, og av den meget sparsomme reproduksjonen, men på grunn av effektiv klonal vekst og liten påvirkning på lokalitetene, er utsiktene for bevaring bra. Arten vil favoriseres sterkt ved eventuell temperaturøkning. Planlagt ny russisk gruveaktivitet i Colesbukta - Russanovodden kan skade eller ødelegge bestandene på to av de seks kjente lokalitetene på Svalbard (Alsos et al. 2004). Molte er boreal sirkumpolar med en vid utbredelse både i Eurasia og Nord-Amerika, og Svalbard-bestandene er nærmest beslektet med populasjonene i Skottland og Skandinavia (Ehrich et al. 2008).
Svalbard med sjøområder
kjent
  • Fjell
  • Våtmarkssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
> 90 %
Tidligere vurdering (2010)
CR
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
Utbygging/utvinning
Kun i fremtiden Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
  • Publikasjoner

    • Engelskjøn, T., Alsos, I.G. & Lund, L. 2003. Twenty of the most thermophilous vascular plant species in Svalbard and their conservation status. Polar Research 22: 317-339
    • Ehrich, D., Alsos, I.G. & Brochmann, C. 2008. Where did the northern peatland species survive the dry glacials? Cloudberry (Rubus chamaemorus) as an example Journal of Biogeography 35: 801-814
    • Alsos, I.G., Westergaard, K., Lund, L. & Sandbakk, B.E. 2004. Floraen i Colesdalen, Svalbard. Blyttia. 62: 142-150