RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

xArctodupontia scleroclada  (Rupr.) Tzvelev

kongsfjordgras

Kategori for Svalbard - sterkt truet EN

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Svalbard)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
20,0
Gjeldende kriterier
B2a(i,ii)b(iii,iv,v)
B.2
Forekomstareal
≤ 500 km²
Kjent forekomstareal
24 km²
Mørketall
1,5
Beregnet areal
36
a.i
Kraftig fragmentering
a.ii
Få lokaliteter ≤ 5
b.iii
Pågående reduksjon av kvalitet og/eller areal av artens habitat
b.iv
Pågående reduksjon av antall lokaliteter eller delpopulasjoner
b.v
Pågående reduksjon av antall reproduserende individ
Kongsfjordgras X Arctodupontia scleroclada vurderes som sterkt truet (EN) på grunn av et begrenset forekomstareal innen 3 lokaliteter, en fragmentert utbredelse, og tilbakegang fordi en hoveddel av dens forekomster overbeites sterkt av gås og rein. Arten er strengt knyttet til våtmark, oftest i partiene med permanent våt, men ikke neddykket torv. På Svalbard er kongsfjordgras kjent fra tre områder: (1) På en ca. 10 km lang strekning på sørsida av Kongsfjorden fra øst for Ny-Ålesund nordvestover til Stuphallet (Oscar II Land) har den vært ganske hyppig i våtmarker, men er nå meget sterkt redusert og praktisk talt uten blomstrende strå på grunn av overbeite av både rein og gås. Bestandene blir dessuten sterkt tråkket opp, og noen bestander inne i Ny-Ålesund er nedbygd og utfylt. Ved undersøkelse i 2003 ble praktisk talt ingen fertile skudd funnet (se Brysting & Elven 2005), og i 2009 ble det funnet mindre enn fem reproduserende skudd innen noen ørsmå innhegninger som hindrer gåsebeite (Elven & Firoz pers. observ.). Utafor innhegningene ble det ikke funnet ett eneste reproduktivt skudd. Planten ved Ny-Ålesund synes å være oppstått fra hybrid mellom hengegras Arctophila fulva og småtundragress Dupontia fisheri ssp. fisheri. (2) I Grønfjorden (Nordenskiöld Land) har K.I. Flatberg (upubl.) påvist en forekomst. Denne synes å være pollensteril og oppstått fra en hybrid mellom hengegras og spriketundragras ssp. psilosantha. (3) I 2009 ble det funnet en flere km lang forekomst på Fuglehuken (Prins Karls Forland), også denne trolig med hengegras og spriketundragras som foreldre (Elven & Alsos pers. observ.). Denne kan tenkes være pollenfertil. De tre forekomstene ovafor kan defineres som tre lokaliteter etter IUCN-reglene. Dette er en av de ytterst få plantene på Svalbard som har hatt en radikal populasjonsnedgang som følge av indirekte menneskelig aktivitet. Den eksperimentelle utsettingen av rein på Brøggerhalvøya kombinert med et strengt vern for kvitkinngås er her å oppfatte som botanisk uheldige inngrep, reinutsettingen dessuten som feil naturforvaltning. Kongsfjordgras er ellers kjent fra Nord-Russland og Svalbard men kan forekomme flere steder. Den er antatt å være steril og bare formere seg vegetativt, men noen av Svalbardplantene har velutviklete pollenknapper og pollen og en populasjonsstruktur som tyder på fertilitet. Den er derfor vurdert for rødliste.
Svalbard med sjøområder
kjent
  • Våtmarkssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
> 50 %
Antatt andel av global bestand
5 - 25 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
EN
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning fra stedegne arter
Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
Utbygging/utvinning > Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Brysting, A.K. & Elven, R. 2005. Tundragras Dupontia fisheri rundt Ny-Ålesund, Svalbard. Blyttia. 63: 186-193