Snøfrytle Luzula nivalis vurderes som sterkt truet (EN) på grunn av en begrenset og fragmentert utbredelse og pågående nedgang. Arten forekommer i naturtyper som er i pågående reduksjon, og mange forekomster er ikke gjenfunnet i nyere tid. Dette er en markert oppgradering fra nær truet i forrige rødliste. Oppgraderingen skyldes at utbredelsen er vurdert til å være fragmentert. Også tilbakegangen ble nok undervurdert i forrige rødliste. De skandinaviske fjellforekomstene er mellomalpine og knyttet til kalde snøleiemyrer og jordpolygoner på baserik grunn. Disse naturtypene har vært i markert tilbakegang de siste ca. 60-70 år på grunn av klimaendring. Arten forekommer i to separate delområder, ett i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge (Dovrefjell og Trollheimen) og ett større i Nord-Skandinavia, se Gjærevoll (1990). Arten er blitt merkbart mer sparsom i det området der den observeres oftest (Dovrefjell). Funnfrekvensen etter 1995 er på 1,8 % mot forventet 18,4 %. Det er grunn til å anta at den negative trenden fortsetter. Snøfrytle er i hovedsak en høgarktisk art med en sirkumpolar utbredelse.