RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Pseudorchis albida  (L.) Á.Löve & D.Löve

hvitkurle

Kategori - nær truet NT

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
10
Gjeldende kriterier
A4(a,c)
A4
15-30 % pågående reduksjon over 10 år/3 generasjoner som inkluderer fortid og framtid hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
a
% endring basert på direkte observasjoner
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
Kvitkurle Pseudorchis albida s. str. vurderes som nær truet (NT) på grunn av formodet tilbakegang og spesielt tolbakegang for dens naturtyper. Arten er hovedsakelig knyttet til slåttemark, beitemark og beitet skog på noe baserik grunn, av og til i berg. Arten har vært og er i tilbakegang og dens naturtyper er truet (gjengroing). Det er spørsmål om det kanskje oppfyller kravene til kategorien sårbar (VU), men antallet observasjoner og innsamlinger de siste årene er for høgt til at den kan kategoriseres på annet enn tilbakegang, og vi har ikke tallmateriale som tilsier tilbakegang over 30 %. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt forekomster i de fleste fylkene der den er funnet. I Hordaland er den nesten helt borte fra låglandet (nesten alt som finnes av slekta der er fjellkvitkurle P. straminea, og denne er vanlig). I høgtliggende strøk i Rørosområdet (nordre Hedmark, sørøstre Sør-Trøndelag) er arten fortsatt ganske hyppig i åpen høgstaude-bjørkeskog, lenge etter at utmarkbeite har opphørt (R. Elven observ.). Det har imidlertid vært en tilbakegang i forekomster i enger og beiter i låglandet nord til Trøndelag, men denne tilbakegangen fant stort sett sted før inneværende vurderingsperiode. Holtan & Grimstad (2001) diskuterer situasjonen på Sunnmøre, der noen av de største forekomstene i Norge er i dag. De påpeker tilbakegangen i kulturlandskapet, men at arten synes å ha noe mer stabile forekomster i mindre kulturpåvirkete vegetasjonstyper. Situasjonen i Norge synes å være markert forskjellig fra den i Sverige for denne arten. I Sverige vurderes den som sterkt truet med lite utbredelsesområde og lite forekomstareal. I Norge er fortsatt utbredelsesområdet rundt 300.000 km² og med minst 100-200 kjente gjenværende forekomster. Kvitkurle er europeisk, med utbredelse fra Skandinavia sør til fjell i Mellom- og Sør-Europa. Den har vært mye forvekslet med sin nære slektning fjellkvitkurle P. straminea som er amfi-atlantisk.
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
mulig
  • Kysttilknyttet mark
  • Skog
  • Fjell
  • Semi-naturlig eng og hei
Antatt andel av europeisk bestand
5 - 25 %
Antatt andel av global bestand
5 - 25 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
NT
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Slått
Kun historisk Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Beite
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Holtan, D. & Grimstad, K.J. 2001. På jakt etter kvitkurle Leucorchis albida L. ssp. albida på Sunnmøre. Blyttia. 59: 22-30