RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Dactylorhiza sambucina  (L.) Soó

søstermarihand

Kategori - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
10,0
Gjeldende kriterier
A4(b,c)
A4
30-50 % pågående reduksjon over 10 år/3 generasjoner som inkluderer fortid og framtid hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
b
% endring basert på egnet bestandsindeks for arten
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
Søstermarihand Dactylorhiza sambucina vurderes som sårbar (VU) fordi den antas ha hatt en markert tilbakegang som fortsetter, og fordi dens naturtyper er utsatt eller truet. Arten har et vidt spenn i voksesteder fra kystnære tørrbakker/berg via slåtteenger (særlig setervoller) til berghyller med sigevatn i bratt skog. Den har gått sterkt tilbake på slåtteeng-lokalitetene, som er hovedgruppen. Søstermarihand har en nokså kompakt utbredelse i Telemark og Aust-Agder, med enkeltforekomster rett over fylkesgrensene i Bu Kongsberg (og mer isolert i Nedre Eiker) og Vf Larvik. Situasjonen for arten i Norge, med ti års mellomrom, skisseres av Nordal & Wischmann (1987) og Norderhaug et al. (1997). Den er også omtalt og kartlagt av Nordal & Wischmann i Fægri & Danielsen (1996). Oppmerksomheten omkring denne arten har vært svært markert de siste tiårene. Funnfrekvensen er derfor ikke brukbar som indeks (21,3 % etter 1995, mot 18,4 % som normalt). Arten er også funnet i 14 kommuner etter 1990 mens den var kjent fra 17 kommuner før 1990. Vi regner med at dette bare er effekter av oppmerksomheten. Spesielt for hele den norske populasjonen er at den er gulblomstret. Ellers i Europa er planter med gule og røde blomster omtrent like vanlige i populasjonene. Dette tyder på én enkelt innvandring til Norge, noe også det kompakte utbredelsesområdet (om enn på ca. 18.000 km²) gjør. Søstermarihand er nokså vidt utbredt i Europa øst til Kaukasus. Utbredelsesområdet i Norge er del av nordgrensa, men er godt isolert fra artens utbredelse ellers, nord til Sør- og Sørøst-Sverige (og tidligere Danmark).
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
  • Berg, ur og grunnlendt mark
  • Skog
  • Semi-naturlig eng og hei
  • Kysttilknyttet mark
Antatt andel av europeisk bestand
< 1 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
VU
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Høsting
Flora-/faunakriminalitet
Opphørt (kan inntreffe igjen) Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Påvirkning fra stedegne arter
Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk
Oppdyrking
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Landbruk > Buskap/dyrehold
Beite
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Slått
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 s.
    • Norderhaug, A., Bakkevik, B. & Skogen, A. 1997. Søstermarihand, Dactylorhiza sambucina, en truet art i Norge?. Blyttia. 55: 73-86
    • Nordal, I. & Wischmann, F. 1987. Søstermarihand (Dactylorhiza sambucina) i Norge. Blyttia. 45: 30-38