RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Pseudocyphellaria crocata  (L.) Vainio

gullprikklav

Kategori - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for lav

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
33,0
Gjeldende kriterier
A2(a,c)+3(c)+4(c)
A2
30-50 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
a
% endring basert på direkte observasjoner
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
A3
30-50 % framtidig reduksjon kommende 10 år/3 generasjoner
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
A4
30-50 % pågående reduksjon over 10 år/3 generasjoner som inkluderer fortid og framtid hvor reduksjonen eller dens årsak ikke nødvendigvis er opphørt eller forstått eller reversibel
c
% endring basert på redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
I Europa er gullprikklav foruten Norge utbredt i oseaniske deler av Storbritannia og Portugal. Den er også påvist meget sjelden i de sørligste delene av Island (Jørgensen & Tønsberg 2007). I Norge har arten sitt viktigste voksested i boreal regnskog i Midt-Norge hvor den vokser på løvtrær med rik bark eller på grankvister i leirraviner, men den forekommer også sjelden på skyggefulle bergvegger på Vestlandet. Den nordligst kjente forekomsten i Norge er på en beskyttet bergvegg på Træna i Nordland. Mørketallet er vurdert relativt lavt i lys av intens registrering i senere år. Viktigste trusler er flatehogst, plukkhogst og generell reduksjon i habitat. I enkelte distrikt er en høg elgstamme også en trussel mot arten ved at tilgangen på vertstrær som rogn, osp og selje blir redusert. Observasjoner gjennom flere tiår tyder på at gullprikklav har vært og fortsatt er i tilbakegang ved at mange lokaliteter er hogd og omformet til plantefelt som innenfor et normalt omløp er uegnet habitat for arten. Ny forskning viser at gullprikklav er genetisk svært heterogen på verdensbasis og må deles i minst 8 ulike taksa (Moncada et al. 2014). Hvorvidt det norske materiale representerer ett eller flere taksa er foreløpig ukjent. For estimering av populasjonsstørrelse er det brukt sjablong og individstørrelsen er definert til 0,01 m2. Dersom en legger nye populasjonsstudier til grunn som viser en gjennomsnittsstørrelse for tallus på 20 mm vil en slik sjablongenhet omfatte 25 tallus. Det er stor forskjell mellom lokalitetene med hensyn på populasjonsstørrelse. I noen av de rikeste lokalitetene i Namdalen viser tellinger på tilfeldige innsamlete greiner at det trolig er mange tusen tallus på enkeltlokaliteter (Hilmo et al. 2013) mens det i de fleste lokalitetene ellers er ganske sparsomme forekomster. Det er på bakgrunn av dette satt et gjennomsnittlig individtall per lokalitet på 100 sjablongenheter. Med utgangspunkt i sannsynlige forekomster gir dette en estimert populasjonsstørrelse på 38500 individer (275 kjente lokaliteter × 1,4 mørketall × 100 individer pr. lokalitet). Arten er rødlistet som VU med A2(a,c)+3(c)+4(c) som gjeldende kriterium.
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
  • Berg, ur og grunnlendt mark
  • Skog
Antatt andel av europeisk bestand
5 - 25 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
VU
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk (kommersielt)
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk (kommersielt) > Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Skogreising/treslagskifte
Pågående Ukjent Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
Utbygging/utvinning
Pågående Ukjent Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) > Annen påvirkning på habitat
Tynning, vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) > Annen påvirkning på habitat
Andre
  • Publikasjoner

    • Moncada, B., Reidy, B. & Lücking, R. 2014. A phylogenetic revision of Hawaiian Pseudocyphellaria sensu lato (lichenized Ascomycota: Lobariaceae) reveals eight new species and a high degree of inferred endemism. Bryologist 117: 119-160.
    • Holien, H. & Prestø, T. 2008. Kvalitetssikret forvaltning og overvåking av biologisk mangfold i kystgranskog - boreal regnskog. Høgskolen i Nord-Trøndelag Rapport 55: 1-146.
    • Hilmo, O., Gauslaa, Y., Rocha, L., Lindmo, S. & Holien, H. 2013. Vertical gradients in population characteristics of canopy lichens in boreal rainforests of Norway. Botany 91: 814-821
    • Jørgensen, P.M. & Tønsberg, T. 2007. Pseudocyphellaria. Nordic Lichen Flora 3: 82-84.