RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Heterodermia speciosa  (Wulfen) Trevis.

elfenbenslav

Kategori - sterkt truet EN

Vurdering

Utført av ekspertkomité for lav

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge
Generasjonstid
33,0
Gjeldende kriterier
C1
C1
Pågående populasjonsreduksjon
< 2500 individ og 20 % reduksjon på 5 år/2 gen.
Bakgrunnsdata
Kjent populasjonsstørrelse
1152
Mørketall
1
Beregnet populasjonstørrelse
1152
Globalt er elfenbenslav vidt utbredt i tropiske og tempererte områder (Moberg 2002), og er f.eks. ansett som en av de vanligste artene i slekten i Nord-Amerika, der den er vidt utbredt i østlige USA og sørøstligste Canada (Brodo et al. 2001). I Europa ligger tyngdepunktet i tre atskilte områder: Skandinavia (først og fremst dalfører i fjellnære strøk i Sør-Norge), Alpene (og tildels fjellområder øst for Alpene), samt vestsiden av Uralfjellene i Russland. Ellers er den kjent fra noen få, svært spredte forekomster over det meste av kontinentet (sørvestkysten av Irland og England, Pyrenéene, middelhavsområdet (Gibraltar, Korsika, Kroatia, Serbia), Krim-halvøya og Kaukasus (Moberg 2004, Hofton 2012). I Sverige er arten kjent fra 17 lokaliteter, hvorav 14 er aktuelle per 2010 (Hermansson & Jonsson 2010, Jonsson & Nordin 2011). Elfenbenslav har handlingsplan i Sverige.I Norge finnes arten først og fremst i indre dalfører på Østlandet, og da spesielt i Gudbrandsdalen og Valdres. Ellers er den meget sjelden i indre fjordstrøk, Trøndelag og Troms. Artens utbredelse og forekomst er godt kjent, og elfenbenslav er mye ettersøkt de siste årene pga. grunnlagsarbeid for eventuell status som prioritert art (se Hofton 2012, Hofton 2014 pers. medd.). Arten finnes i dag på antatt minimum 243 steinblokker/bergvegger/trær i Norge. En stor del av populasjonen er konsentrert til noen få lokaliteter, med ca 48% (116) av antall kjente berg/steinblokker/trær innenfor de 8 rikeste lokalitetene (Hofton 2012). Dette er en vesentlig andel av forekomstene i Europa.Elfenbenslav vokser særlig på næringsrike (ikke nitrofile) berg og steinblokker i lysåpen skog, særlig i beiteskog og naturlig lysåpne, gjerne løvdominerte områder i dalsider og bekkekløfter. Arten vokser på nord- og østsiden av berg/steinblokker, og tilhører den ganske store gruppen av skogtilknytta lav som skal ha det "lysåpent, skyggefullt og fuktig". Noen forekomster finnes også på stammen av ulike løvtrær, og til og med på grankvister i bekkekløftmiljø. Tønsberg et al. (1996) og Hofton (2012) har grundige gjennomganger av artens økologi i Norge.Historisk har arten gått kraftig tilbake, spesielt i kulturlandskapet, hvor de åpne, løvdominerte beiteskogene har vokst igjen med tette løvkratt, evt. har blitt konvertert til produksjonsskog eller bygd ut (Tønsberg et al. 1996). Dette er også de viktigste trusselfaktorene registrert av Hofton (2012). Pågående trusler 2015-2025 er spesielt de store utbyggingene av E6 gjennom Gudbrandsdalen, som ødelegger flere nasjonalt viktige populasjoner av arten. Flere viktige forekomster er allerede ødelagt eller sterkt berørt. Vedtatte reguleringsplaner for utbygging Sjoa-Otta vil ødelegge ca. 1/3 av den rikeste forekomsten i Norge (lia under Koloberget i Sel kommune). Her finnes det bl.a. fertile eksemplarer, noe som nesten ikke er kjent andre steder. Det er i tillegg planer om steinbrudd på Øvjuhaugen sør for Ny-Sandbu (Sel), der det er funnet en meget rik forekomst (15 berg/blokker med arten). Av denne vil ca. 2/3 bli ødelagt hvis planene gjennomføres. Bruddet skal skaffe masse til E6. Flere andre mindre forekomster vil også bli berørt.For estimering av populasjonsstørrelse er det brukt sjablong og individstørrelsen er definert til 0,01 m2. De kjente populasjonene er ofte små og det antas et gjennomsnittlig individtall per lokalitet på 9. Med utgangspunkt i sannsynlige forekomster gir dette en estimert populasjonsstørrelse på 1152 individer (128 kjente lokaliteter × 1,5 mørketall × 9 individer pr. lokalitet). Arten er rødlistet som EN med C1 som gjeldende kriterium.
Oslo og Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Telemark
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Troms
kjent
  • Skog
  • Semi-naturlig eng og hei
Antatt andel av europeisk bestand
25 - 50 %
Antatt andel av global bestand
1 - 5 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
EN
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Påvirkning på habitat > Landbruk > Skogbruk (kommersielt) > Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrehogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Plukkhogst
Opphørt (kan inntreffe igjen) Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Landbruk > Opphørt/redusert drift
Beite
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) > Utbygging/utvinning
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i limnisk miljø
Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Publikasjoner

    • Hofton, T.H. 2012. Elfenbenslav (Heterodermia speciosa) i Norge. Faggrunnlag for og utkast til handlingsplan. BioFokus-rapport 2012-5: 1-64
    • Moberg, R. 2002. Heterodermia. Nordic Lichen Flora 2: 26-27
    • Moberg, R. 2004. The lichen genus Heterodermia in Europe and the Macaronesian Islands. Bibliotheca Lichenologica 88: 453-463
    • Brodo, I.M., Sharnoff, S.D. & Sharnoff, S. 2001. Lichens of North America. Yale University Press, New Haven and London.
    • Hermansson, J. & Jonsson, F. 2010. Åtgärdsprogram för elfenbenslav 2010-2015 (Heterodermia speciosa). Naturvårdsverket Rapport 6336
    • Jonsson, F. & Nordin, U. 2011. Elfenbenslaven i Sverige. Uppdatering av kunskapsläget rörande elfenbenslaven Heterodermia speciosa och dess växtplatser i Sverige innom ramen för det nationella åtgärdsprogrammet för elfenbenslav 2005-2010. Länsstyrelsen i Dalarnas län.
    • Tønsberg, T., Gauslaa, Y., Haugan, R., Holien, H. & Timdal, E. 1996. The threatened macrolichens of Norway - 1995 Sommerfeltia 23: 1-258